Den store interessen for metallsøking gjør at det oftere dukker opp mange fine løsfunn og hittil ukjente steder av arkeologisk interesse. Slike oppdagelser kan tyde på at ukjente arkeologiske funn er i ferd med å ødelegges av jordbruksaktivitet som pløying eller drenering. 

Men det er viktig å finne ut hva slags kulturminne funnene representerer og om de er automatisk fredet etter kulturminneloven. Noen kategorier av disse kulturminnene finnes det rester av i matjorden. Dette kan for eksempel være enkle handelsplasser fra vikingtida.

Det finnes også kulturminner som kan spores gjennom rester av strukturer som fortsatt er bevart under pløyd mark, for eksempel rester av hus og graver.

Derfor kan det være greit å vite hva som er bevart under markens overflate, slik at eksperter kan bedømme omfanget av de fredete kulturminnene.

Men er det mulig å vite hva som skjuler seg under jorda uten å gjennomføre store graveprosjekter?

• Les også: Nasjonalbiblioteket vil vise fram skattene sine

Tar bilder av undergrunnen

Tidligere har det vært vanskelig å finne ut om det faktisk finnes bevarte strukturer under bakken uten å sette i gang omfattende arkeologisk gravearbeid.

De tradisjonelle arkeologiske metodene blir ofte gjort med store og ødeleggende maskiner som skraper bort jorda og eksponerer strukturene for elementer som igjen bryter dem ned.

Derfor har forskere nå brukt georadar, en metode som kan avbilde undergrunnen uten å gjøre stor skade på jorda. De brukte radaren for å undersøke to gårder der det tidligere er gjort mange funn med metallsøkere.

– Det er best om strukturene kan bevares under bakken. Derfor har vi spurt oss om inngrepsfrie metoder som georadar kan kartfeste eventuelle ukjente strukturer og kanskje også si noe om strukturenes bevaringsgrad, sier arkeolog Manuel Gabler fra NIKU.

• Les også: 1600 år gammel sølvknapp funnet i Melhus

To områder i Norge med spennede funn

Riksantikvaren ga støtte til å gjøre forsøk på gårdene Auli og Sandene i henholdsvis Tønsberg og Larvik kommune.

De to områdene ligner mye på hverandre når det gjelder antall og type funn arkeologene har gjort.

Kulturminneforvaltningen var ikke kjent med kulturminner i områdene inntil fylkeskommunen fra 2014 mottok mange og til dels eksklusive funn herfra.

Feltundersøkelsene fant sted i begynnelsen av oktober og ble gjennomført ved hjelp av en motorisert radar.

Denne radaren kan sammenlignes med et ekkolodd som sender et signal ned i bakken og får en refleks tilbake til georadaren.

– Det som kartlegges, er såkalte anomalier, altså noe som skiller seg ut fra det som ligger rundt, forklarer Gabler.

– Videre er det arkeologen som tolker resultatene til eventuelt å representere arkeologiske strukturer under bakken. Et godt resultat er avhengig av mange ting, som for eksempel jordsmonn, fuktighet i jorda og dybde, sier Gabler.

• Les også: Sensasjonelt arkeologisk funn i Hellas

Fant ukjente gravhauger 

Ved gården Auli er det ved hjelp av metallsøker blant annet gjort funn av en mynt fra 1000-tallet, diverse spenner, vektlodd og et sverdhjalt. I tillegg er det gjort funn på overflaten av smieslagg og gjenstander av kleberstein. Disse er datert til alt fra romertid til middelalder.

– Georadardataene fra åkeren viser fem til nå ukjente gravhauger, samt trolig restene etter hus i form av en veggrøft. Gravhaugene ligger relativt spredt, sier Gabler.

På Sandene Vestre har entusiaster med metallsøkere funnet flere mynter, en vekthest, to urnesspenner og store mengder bly.

Funnene spenner over romertid, folkevandringstid, merovingertid, vikingtid og middelalder. Merovingertiden er en tid arkeologene bruker om perioden mellom folkevandringstiden og vikingtiden i Norge.

– I den vestre delen av området på Sandene fant vi et hittil ukjent gravfelt bestående av elleve rundhauger som varierte i størrelse fra seks til 15 meter i diameter, sier Gabler.

– Ved de fleste av disse haugene er det kun bevart fotgrøfter eller fragmenter av fotgrøfter. I tillegg ble ytterligere to rundhauger funnet om lag 70 meter nordøst for de første elleve. Vi fant også to potensielle bosetningsområder innenfor undersøkelsesområdet, forteller Gabler.

• Les også: Se verktøykasse fra vikingtiden bli åpnet

Klar sammenheng med metallsøkerfunn

Både på Sandene Vestre og Auli gjorde arkeologene konkrete funn i georadardataene som kan relateres til det samme som metallsøkerne hadde funnet.

– Prosjektet har vist hvordan georadarundersøkelser kan brukes til forvaltning av funnområder som er påvist ved hjelp av metallsøker, sier Gabler.

Likevel er metallsøking og georadar to metoder som fungerer på forskjellige måter og som leverer forskjellige resultater.

Metallsøking resulterer i funn som kan dateres og analyseres videre, og som kan gi indikasjoner på at det kan være ukjente arkeologiske lokaliteter i eller under matjordlaget.

I tillegg kan metallsøking i pløyelaget sikre løsfunn fra videre ødeleggelse ved jordbruksaktivitet.

– Allikevel må vi være oppmerksomme på at ikke alle metallsøk gjennomføres systematisk, og at målet for metallsøkeren gjerne dreier seg om prydfunn. Dette kan igjen føre til et skjevt bilde av funnspredningen ettersom funn av slagg, jerngjenstander og andre funnkategorier ofte overses, avslutter Gabler.

Dermed kan viktig arkeologisk informasjon gå tapt i søken etter løsfunnene. Likevel har prosjektet demonstrert hvordan ulike undersøkelsesmetoder kan komplementere hverandre og sammen øke forståelsen av arkeologiske funnsteder.

Referanser:

Manuel Gabler m.fl: Archaeological prospection at Auli and Sandene in Vestfold, NIKU oppdragsrapport 168/2016, Upublisert rapport, NIKU, 2016.

Christer Tonning m.fl: Rapport, metallsøk og GPR, Upublisert rapport Vestfold Fylkeskommune, Tønsberg. 2016