Arkeologer og forskere fant kokegroper og stolpehull på Rødskjær i Troms. De kombinerte da tradisjonelle utgravninger med geofysiske undersøkelser. (Foto: Manuel Gabler, NIKU)
Arkeologer oppdaget nye funn i Hålogaland
De fant blant annet et jernalderhus på Evenskjer, en gravhaug i Sørvika og et jernaldernaust på Bjarkøy. Og det takket være bruk av georadar kombinert med tradisjonell graving.
På mange måter fungerer georadaren som et ekkolodd som måler hvor langt nede i jorda arkeologiske funn ligger. Den sender radiobølger ned i bakken, og arkeologene måler hvor lang tid det tar før disse bølgene reflekteres tilbake og styrken på refleksjonen.
Denne metoden gjør at vi nå vet mer om kulturminner som skjuler seg under bakken.
Arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Troms fylkeskommune brukte georadar på ti ulike områder langs Hålogalandsveien i Sør-Troms i august 2017. Og det de fant var tidligere ukjente arkeologiske strukturer i bakken.
– Eksempelvis har vi funnet rester av et to-skipet jernalderhus på Evenskjer, en gravhaug i Sørvika, et jernaldernaust på Bjarkøy, husrester på gårdshaugen på Saurbekken, og murrester på Trondenes, sier arkeolog Ragnhild Myrstad fra Troms fylkeskommune.
Også ved Rødskjær i Troms kunne georadaren supplere tidligere arkeologers feltarbeid. Her viste det seg at utbredelsen av kokegroper og stolpehull fortsetter også utenfor de sjaktene som arkeologer gravde i forbindelse med undersøkelser av reguleringsplanen for industriområdet på Rødskjær.
Undersøkelsene er en del av forsknings- og utviklingsprosjektet «Arkeologi i veien?» som er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Vegdirektoratet og NIKU.
Her skal forskere og arkeologer finne ut av hvordan de kan bruke fjernmålingsmetoder til å registrere arkeologiske kulturminner i forbindelse med veiutbyggingsprosjekter. Målet er å teste ut hvorvidt disse metodene kan supplere og eller erstatte noen av de tradisjonelle arkeologiske metodene som brukes til registrering av kulturminner.
– Tradisjonelle arkeologisk utgravninger og registreringer gjør direkte inngrep i grunnen, er tidkrevende og kostnadskrevende, sier arkeolog Manuel Gabler fra NIKU.
– Men ved hjelp av inngrepsfrie metoder som for eksempel laserskanning fra fly og geofysiske undersøkelsesmetoder har vi mulighet til å undersøke store områder raskt og effektivt. Da kan vi kjapt få oversikt over mulige arkeologiske funn som skjuler seg under overflaten, sier Gabler.
Ved å bruke disse metodene kan arkeologene altså begrense områdene som skal sjaktes, graves ut eller undersøkes på vanlig måte. Gabler mener også at ved å kombinere metodene, vil arkeologene få en mye bedre oversikt over det arkeologiske landskapet enn de hadde fått hvis de bare brukte en av dem alene.
I tillegg er laserskanning fra fly og motoriserte geofysiske undersøkelser rimeligere enn tradisjonelle undersøkelser.
– Dermed får vi mer for penga, rett og slett, sier Gabler.
Tester georadar i Nord-Norge
Annonse
Geofysiske undersøkelser som for eksempel bruk av georadar er avhengig av mange faktorer som jordforhold, fuktighet, geologi og hvor stor kontrast det er mellom de arkeologiske funnene og omgivelsene.
Man ser nemlig ikke alle arkeologiske strukturer like bra i alle områder.
Derfor var det viktig å teste motorisert georadar i Nord-Norge med sine utfordrende geologiske og arkeologiske forhold.
Områdene i Nord-Norge har tidligere blitt undersøkt av arkeologer og viser spennende funn. Hensikten med denne delen av prosjektet var å samle dataene på lokaliteter med forskjellige geologiske og arkeologiske forhold i Nord-Norge.
– Resultatene var svært positive og i ni av ti områder kunne det identifiseres arkeologiske strukturer i georadardataene, sier Gabler.
– Metoden er også skånsom for kulturminnene, da vi får et bilde av hva som skjuler seg i undergrunnen uten å grave, sier Ragnhild Myrstad.
Prosjektet viser at georadar fungerer bra for å avdekke arkeologiske funn i Nord-Norge. Det er spesielt fordi kontrasten mellom det som finnes av arkeologisk verdi og de vanskelige geologiske forholdene er såpass bra.
Det åpner muligheter å bruke metoden også i framtiden for å kartlegge og forstå arkeologiske kulturminner bedre, ifølge Gabler.