Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har undersøkt hva innbyggerne i bydelene Alna og Østensjø i Oslo og i kommune Enebakk og Rælingen på motsatt side av Østmarka, mener om ulven etter at ulveparet slo seg ned i området i 2013.

Ulvene var ganske så populære da de dukket opp i 2013 og forskerne har siden loddet stemningen i 2014 og i september 2015.

– Vi ser at det fortsatt er et tydelig flertall som er positive til ulv i bydelene Alna og Østensjø på Oslo-siden av marka. Her har meningene om ulven nesten ikke forandret seg siden 2013, forteller seniorforsker Ketil Skogen i NINA.

– På motsatt side av marka har meningene gått fra å være ganske jevnt fordelt mellom tilhengere og motstandere til å bli markert mer negative til ulv i Enebakk og søndre del av Rælingen.

Tok livet av sauer

Det har hele tiden vært en tydelig forskjell i meningene om ulv på Oslo-siden og de som bor i Enebakk og Rælingen. Bildet endret seg imidlertid betydelig i mer negativ retning øst for marka sommeren 2015 da rundt 50 sauer ble drept i Enebakk.

Ulven ble også sett nær bebyggelse, og det ble mye medieoppmerksomhet, folkemøter og annet oppstyr.

– Det er åpenbart at angrep på sauer og ulveobservasjoner nær bebyggelse har påvirket oppfatningene av ulven i Enebakk og Rælingen – selv om svært få har vært direkte berørt. 

• Les også: Fakta er ikke nok i ulvedebatten

– Etter dette er betydelig færre nå positive til ulven i Enebakk og Rælingen enn det som var tilfelle i 2013 og 2014, selv om rundt en tredel i disse kommunene fortsatt liker at ulven er i marka, sier Skogen.

Nesten halvparten av de spurte i disse kommunene mener nå at ulven bør fjernes. Omtrent like mange mener at alfahannen er et problemindivid som bør skytes.

Glade for valpekull

På Oslo-siden av marka i bydelene Alna og Østensjø i Oslo er oppfatningene fortsatt gjennomgående positiv til ulv, og et klart flertall er glade for at det ble født et nytt valpekull i reviret i år.

• Les også: Rovdyrdebatten gjenspeiler ikke folket

– Vi ser altså to vidt forskjellige oppfatninger av samme ulveflokk som lever midt i et friluftsområde som er brukt mye av folk fra begge sider, sier Skogen.

Hundeeiere vil ikke møte ulven

Mens andelen Oslo-borgere som ikke vil møte ulven, ikke har endret seg vesentlig, er det blant hundeeiere i Enebakk mange som går mindre tur i marka enn før, og det er flere enn tidligere som oppgir at de helst ikke vil treffe på ulven.

Også i Oslo har en del hundeeiere endret sine vaner, men ikke så mange som på østsiden.

– Vi har registrert at Oslo-folk stort sett mener at det er hundeeierens ansvar å forhindre ulveangrep, mens dette synet ikke er like dominerende øst for marka.

– Oslo-folk legger også mer ansvar på saueeiere for å hindre rovdyrtap og ulykker enn det folk i Enebakk og Rælingen gjør. I bydelene i Oslo er det heller ikke så stor forståelse for å ha sauer som hobby, i motsetning til i Enebakk og Rælingen, forklarer Skogen.

Vil GPS-merke ulvene

Det er også langt flere i Enebakk og Rælingen som synes av ulv nær bebyggelse er et problem, sammenlignet med Alna og Østensjø. På begge sider av marka er det likevel økt oppslutning om GPS-merking av ulvene.

• Les også Erik Tunstads kommentar: Hvor kommer ulvehatet fra?

– GPS-merking oppfattes trolig som et konfliktforebyggende tiltak, som også innbyggerne i Alne og Østensjø mener at det nå er behov for, selv om de gir uttrykk for å være glade for å ha ulv i marka, forteller Skogen.

Negative til kommunens utspill

Enebakk kommune valgte i sommer å gå ut med et råd til skoler og barnehager om ikke å ta med barn ut i skogen. I Enebakk og Rælingen er det betydelig flere som er negative enn positive til dette utspillet fra kommunen.

– Selv om meningene om ulven samlet sett har beveget seg i negativ retning, er det et mindretall som synes advarselen var på sin plass. Det er også flere som mener at utspillet skaper ubegrunnet frykt, enn som mener at det ikke er tilfelle.

– I Oslo er dette mønsteret enda tydeligere. Der er det liten støtte for Enebakk kommunes framgangsmåte, sier Skogen.

Forskjell mellom by og land

Gjennom tidligere forskning er det kjent at holdninger til ulv er tett koblet til andre spørsmål, ikke minst slike som har med maktforhold mellom by og bygd å gjøre.

Tall fra 2013 viste en tydelig forskjell mellom østsiden og vestsiden av marka, selv om sjansen for å støte ulven på det tidspunktet var nærmest lik null på begge sider.

– Dette tolket vi som uttrykk for at en «bygdekultur» med røtter i primærnæringer og utnyttelse av naturressurser fortsatt er levende i Enebakk og Rælingen – til tross for tilflytting og urbanisering i senere år.

– I hvilken grad dette har betydning for de endringene vi har sett i 2015, kan vi ikke si med sikkerhet, sier Skogen.

Han vet ikke hva som hadde skjedd om ulven hadde begynt å angripe hunder eller hester på Oslo-siden.

– Men basert på funn fra 2013, da det var forskjeller uten ulveangrep og ulveobservasjoner, er det grunn til å tro at det fortsatt ville være forskjeller, selv med slike hendelser, sier han.

Referanse:

Skogen og Krange: Ulven i Østmarka – en dalende stjerne? Endringer i oppfatninger av ulven fra 2013 til 2015. NINA Rapport 1209, november 2015.