Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Lillehammer - Les mer
– Rovdyrdebatten burde i større grad vist respekt for mer nyanserte vurderinger, mener forsker.

Rovdyrdebatten gjenspeiler ikke folket

Den offentlige rovdyrdebatten domineres av ytterliggående synspunkter. Det er enten ja eller nei. Folk flest er langt mer nyanserte.

27.4 2015 05:00

Norge har forpliktet seg til å ha bærekraftige bestander av de store rovdyrene ulv, bjørn, jerv og gaupe gjennom både internasjonale og nasjonale vedtak. Samtidig skal det være beitedrift i den norske utmarka. Slikt skaper debatt.

I denne debatten finnes det folk som hevder at ingen rovdyr bør fjernes, og på den motsatte siden mener noen at alle rovdyr bør fjernes.

Folks holdning til forvaltningstiltak for rovdyr viser imidlertid at holdningene til folk flest ikke er enten-eller, ifølge studie som nylig er utført ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Høgskolen i Lillehammer (HiL).

Resultatene av undersøkelsen tyder på at folk flest har mer nyanserte synspunkter på rovdyr enn det som kommer fram i debatten.

– Bidrar ikke til løsning

– Den offentlige rovdyrdebatten domineres dessverre av de ytterliggående synspunktene: For eller mot rovdyr i Norge. Derfor gjenspeiler den ikke folkets mening, sier Jo Kleiven, som er en av forskerne bak studien.

– Denne undersøkelsen viser at ytterpunktene er sjeldne, derfor burde de heller ikke få prege den offentlige debatten. Det er en debatt med engasjement og synsing så det holder, men diskusjonene blir dessverre ofte enkle by-mot-land-debatter, mener han.

Det betyr at den offentlige debatten bidrar lite til å finne en løsning.

– Rovdyrdebatten burde i større grad vist respekt for mer nyanserte vurderinger, sier Kleiven.

Holdninger varierer

Studien er basert på en spørreundersøkelse fra 2002 blant voksne i alle landets fylker. Hva deltakerne i spørreundersøkelsen ser som passende forvaltningstiltak, avhenger naturlig nok av hvilken aksept de har for de store rovdyrene.

Ønsker og preferanser om tiltak henger også sammen med andre egenskaper hos dem som har svart på undersøkelsen.

– Vår forskning viste klare forskjeller mellom ulike sosiale grupper, sier Kleiven.

De som har høy utdanning liker ulv bedre enn de som har lite utdanning. Kvinner og eldre uttrykker generelt relativt negative holdninger til ulv.

Det er også en tendens til at yngre har en mer positiv holdning til rovdyr.


Denne ulven ble observert midt i et boligområde på Nesodden utenfor Oslo i 2012. Folk i byområder er mer positivt innstilt til vern av rovdyr.

Mest positive til rovdyr er folk fra urbane strøk. De godtar også en større ulvebestand enn innbyggere fra bygdene, kom det fram i undersøkelsen.

Samtidig viser undersøkelsen at det finnes folk på landsbygda som er villige til å akseptere flere rovdyr. Generelt sett er urbane mer tolerante.

Mange bøker, mer ulv

I tillegg kan både sosiale og kulturelle faktorer forhold synes viktige, som for eksempel antall bøker i hjemmet eller tradisjonelle landlige verdier.

– Mange bøker henger sammen med tradisjonelle urbane måter å leve på, og derfor også med høy toleranse for ville dyr, sier Kleiven.

På bygda lever derimot flere av naturen, for eksempel med landbruk og skogbruk. Det gir holdninger til naturbruk som henger sammen med noe større aksept for sterkere kontroll av rovdyrbestandene. 

Også økonomisk tap på grunn av store rovdyr har vist seg å påvirke holdninger til store rovdyr i Norge. Siden tap av sau og tamrein utgjør en økonomisk belastning, vil dyreeierne og mange andre i berørte lokalsamfunn naturlig nok ønske at sterkere virkemidler blir brukt i forvaltningen av rovdyra.

Grader av aksept

I undersøkelsen spurte forskerne også om deltakernes grad av aksept for store rovdyr som:

a) lever i avsidesliggende villmark
b) lever nær mennesker
c) dreper husdyr
d) dreper kjæledyr (hund/katt)
e) truer mennesker

Det var klare forskjeller mellom disse fem situasjonene, og folks aksept avtok gradvis fra a til e.

Rovdyr som sees på som en trussel, og store rovdyr som ulv og bjørn, fører til ønsker om en streng forvaltningspraksis.

Gaupe og jerv mer pop enn ulv og bjørn

I undersøkelsen var alle de fire store rovdyra inkludert, og det viste seg å være et viktig skille mellom de to største rovdyrartene, ulv og bjørn, og de to øvrige, gaupe og jerv.

Mens 80 prosent aksepterte ulv og bjørn, var det nær 90 prosent som godtok de to mindre rovdyrartene.

– Det er altså litt lavere terskel for å tåle gaupe og jerv enn ulv og bjørn. Som ventet påvirker denne forskjellen også preferansene for skjøtselstiltak, sier Kleiven.

Skepsis mot truende dyr har vist seg også i andre kulturer og overfor ulike arter. For eksempel målte en annen nasjonal undersøkelse hvor godt de som ble spurt, likte 21 forskjellige arter. Det viste seg at de lettere aksepterte problemer forårsaket av dyr som var godt likt.

Mot en mer fleksibel politikk

Gjeldende rovviltforvaltning var opprinnelig basert på en parlamentarisk rapport fra 2003.

De siste årene har forvaltningen forsiktig nærmet seg en mer fleksibel politikk.

– Den kan synes å samsvare godt med de nyanserte og sammensatte holdningene i befolkningen som kommer til syne i vår undersøkelse, sier Kleiven.

Referanse:

Kleiven, Bjerke og Kaltenborn: Public preferences for different practices in large carnivore management – a multidimensional approach (pdf). Forskningsrapport nr. 160 / 2014, Høgskolen i Lillehammer

Artikkelen er oppdatert 28. april 2015 klokken 13:13.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Rovviltforvaltningen

Stortinget har bestemt at rovviltforvaltningen skal baseres på følgende todelte målsetting:

  • Sikre rovviltbestandenes overlevelse
  • Næringsdrift basert på beitebruk i utmark

Kilde: WWF