En enslig jeger smyger seg lydløst rundt i sommernatta på jakt etter sitt bytte. Enn så lenge er han usett, tror han i alle fall. Men flere øyne skjuler seg i natten. Nærmere bestemt 77 årvåkne blikk som spent følger med på hans bevegelser, og registrerer dato og klokkeslett idet han passerer.

Antall gauper i Norge overvåkes i dag gjennom registrering av familiegrupper (hunngauper med unger) på vinterstid. Sporobservasjoner av familiegrupper samles opp gjennom vinteren.

Rovdyr vekker ofte sterke følelser, og debattene rundt størrelsene på gaupebestanden kan gå høyt i enkelte områder. Dette gjelder ikke minst i deler av landet som de siste årene har hatt lite sporsnø.

Det har derfor lenge vært et uttrykt ønske fra mange at det testes ut alternativer til dagens snøbaserte metoder i overvåkingen av gaupe.

– Vi er nå i gang med å finne ut om det er mulig å tallfeste antall gauper med automatiske viltkamera, forteller John Odden ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Tett kameradekning

I sommer har det skandinaviske gaupeprosjektet (Scandlynx) satt ut 77 automatiske viltkameraer på 30 observasjonsposter i kommunene Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nes og Flå.

Disse vil stå oppe fram til midten av september, og kameraene kontrolleres hver tredje uke i observasjonsperioden.

Alle bilder og videoer legges fortløpende ut på internett. Se bildene på Viltkamera.

– Vi har fått en rekke bilder av ekorn, elg, gaupe, hare, hjort, jerpe, katt, mår, rev, rådyr og ymse fuglearter. Og endelig fikk vi det første gaupebildet, en enslig gaupe.

Helene McNutt, feltarbeider for Scandlynx prosjektet Østafjells, rapporterer om flere gaupebilder fra viltkameraene i Nes og Flå i Hallingdal.

– Så langt har vi fått bilde- og videoobservasjoner av gaupe ved seks anledninger i Nes og Flå. Foreløpige analyser viser at fem av disse sannsynligvis er av samme gaupe, etter flekkmønsteret å dømme, sier hun.

Velprøvd metode

McNutt har tidligere arbeidet med sibirsk tiger øst i Russland og leoparder i Mongolia, og kan fortelle at automatiske viltkameraer er en velprøvd metode på verdensbasis.

– Metodikken er spesielt godt egnet på flekkede kattedyr som lett kan identifiseres på de eiendommelige flekkene.

– Man forsøker å ta så mange bilder av kattedyret som mulig innenfor en forhåndsdefinert tidsperiode, for deretter å beregne total bestandsstørrelse ved hjelp av fangst - gjenfangst statistikk.

- Styrken i bestandsestimatet øker med antall bilder som tas av de ulike individene, forklarer McNutt.

Nye veier i overvåkingen

Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupebestanden i Norge. Morten Kjørstad, leder i Rovdata, understreker at nøyaktige bestandstall krever gode overvåkingsmetoder.

– Det er for tidlig å si om dette er et mulig alternativ eller supplement til den tradisjonelle snøsporingen, men det er viktig å teste ut alternative overvåkingsmetoder til de som benyttes i dag, sier Kjørstad.

Vinteren 2010/2011 ble kameraene prøvd ut for første gang, med tanke på å skaffe data som et alternativ eller supplement til snøsporing

– Denne første sesongen ble det satt opp kamera på 60 observasjonsposter i området mellom Oslofjorden og Glomma i Oslo, Akershus og Østfold, sier John Odden.

– Vi fikk bilder eller film av gauper ved 39 anledninger ved 17 av observasjonspostene. Det ble registrert familiegrupper ved fire anledninger i Frogn, Oppegård og Vestby.

Lover diskresjon

Viltkameraene plasseres i områder med liten allmenn ferdsel. Alle observasjonspostene velges ut basert på erfaringene fra lokale folk i distriktet, samt forflytning til tidligere radiomerkede gauper.

Enkelte steder plasserer vi flere kamera for å sikre gode bilder.

Odden understreker at det alltid hentes inn tillatelse fra grunneier før kamera settes opp. Kameraene plasseres, og innrettes, slik at eventuelle personer som blir fanget opp av foto vanskelig lar seg identifisere.

– Skulle vi likevel få bilder av folk, vil disse bildene umiddelbart bli slettet, forsikrer Odden.

Videoen under viser en gaupefamile filmet i Vestby 15. januar i år.

Lenke:

Scandlynx – det skandinaviske gaupeprosjektet