Nordlysturisme har vokst eksplosivt i Nord-Norge de siste
årene. Den skaper sysselsetting og inntekter både for næringsliv og kommune.
Men den økte turismen sliter både på naturen og lokalbefolkningen.
– Sporløs nordlysturisme er positivt for alle. Det gjelder både
for reisemålet, næringa selv, de med ansvar for forvaltning av naturområder og
lokale innbyggere.
Det sier forsker Sigrid Engen i Norsk institutt for
naturforskning (NINA).
Mindre bensin på bålet
Så hva kan gjøres for at turistene skal sette mindre avtrykk
etter seg?
NINA-forskere har jobbet sammen med reiselivsnæringa for å redusere belastningen
på miljøet. Det gjelder spesielt utfordringer med bålbrenning under guidede
nordlysturer.
De har også sett på mulighetene for å involvere turistene selv i å overvåke miljøet og i å restaurere naturen.
Nordlysturister hos reiselivsbedriften Wandering Owl deltok
i en undersøkelse. De ble spurt om synet deres på bålbrenning og
alternativer til dette.
De ble også spurt om ansvaret for turismens miljøpåvirkning og hvor villige
de var til å delta i såkalt folkeforskning.
Folkeforskning er en vitenskapelig prosess som skiller seg fra vanlig forskning ved at frivillige deltar.
I tillegg ble bålplasser i Troms og
Nord-Finland kartlagt. Både turister og guider var
involvert i dette.
Spørreundersøkelsen og kartleggingen ble gjort i 2022–2024.
Tenner på bålpanner
De fleste turistene som svarte, mente at bål er en viktig
del av en nordlystur. Videre var de positive til bruk av bålpanner i stedet for
å tenne bål direkte på bakken. Dette for å begrense slitasje på naturen.
De mente at særlig reiselivsnæringa og turistene selv har ansvaret for å redusere
turismens miljøpåvirkning.
– Vi opplevde at både nordlysguider og besøkende engasjerte
seg i kartleggingen av bålplasser. Mange av turistene fortalte at de kan
tenke seg å delta i restaurering av naturen som en del av opplevelsen, sier Engen.
Derfor er
forskerne optimistiske med tanke på muligheter for å benytte frivillighet i
overvåkning og restaurering av slitasje på naturen.
Annonse
Bålene tærer på vegetasjonen
Bålbrenning kan ha negative konsekvenser for både jordsmonn
og vegetasjon.
Indirekte har det effekter på trær og trevirke som brukes til
ved rundt bålplassene.
Flere studier viser tap av vegetasjon. I tillegg finner forskere endringer i sammensetningen
av arter på leirplasser i villmark. Spesielt ser de dette rundt bålplasser.
Engen forteller at de innledningsvis har kartlagt bålplasser. Videre vil de nå arbeide videre med skader på trær og vegetasjon samt arbeid med restaurering av
bålplasser.
Det skal de gjøre i et treårig prosjekt finansiert av Regionalt forskningsfond Arktis.
Turisme er en lovende arena for folkeforskning i og med at
det finnes omtrent en milliard internasjonale turister i året på verdensbasis.
Folkeforskning gjør opplevelsen unik
– Blant fordelene med folkeforskning er at turistene får mer
kunnskap, en unik opplevelse og muligheten til personlig utvikling. I tillegg
får miljøforskningen og -forvaltningen økt kapasitet og støtte, sier Engen.
Ifølge Nasjonal Reiselivsstrategi 2030 ligger det store
muligheter for verdiskaping i naturbasert reiseliv gjennom mer bruk av guider
og tilrettelegging for ulike målgrupper.
Det oppfordres med andre ord til å
legge til rette for mer slik turisme i årene som kommer.
Samtidig er det utfordringer å ta tak i.
Annonse
Må unngå «folkeforurensing»
En statusrapport om
reiselivsnæringa i Tromsø fra Menon Economics advarer om at den sterke veksten
i antall besøkende kan føre til såkalt folkeforurensning.
Det kan også føre til negative holdninger
blant lokalbefolkningen.
Ferdsel på privat eiendom, skade på utstyr og eiendom, og gjentatte «invasjoner» av turister natt etter natt har bidratt til å gi
nordlysturismen et dårlig rykte.
Dette påvirker arbeidsmiljøet til nordlysguidene. De er
redde for å få kjeft foran gjestene sine.
Ubehagelige konfrontasjoner påvirker
også opplevelsen til nordlysturistene. De har brukt mye penger på å komme til
Tromsø for å få en opplevelse for livet.
– Vi har ikke sett spesifikt på lokale holdninger og
erfaringer med nordlysturismen i disse innledende undersøkelsene, men vil se på
dette i årene som kommer. Fremover ønsker vi også å videreutvikle metoden for kartlegging av bålplasser for å kunne følge endringer i bålplasser i naturen, sier
Engen.
Sju prinsipper for sporløs ferdsel
Prosjektet de skal i gang med, heter Sporløs nordlysturisme
– et folkeforskningsprosjekt i tromsøregionen.
Det er et samarbeid mellom
NINA, Wild Labs Projects og reiselivsbedriften Wandering Owl. Arbeidet baserer
seg på sju prinsipper for sporløs ferdsel: