Nordlysturisme har vokst eksplosivt i Nord-Norge de siste årene. Den skaper sysselsetting og inntekter både for næringsliv og kommune.

Men den økte turismen sliter både på naturen og lokalbefolkningen.

– Sporløs nordlysturisme er positivt for alle. Det gjelder både for reisemålet, næringa selv, de med ansvar for forvaltning av naturområder og lokale innbyggere. 

Det sier forsker Sigrid Engen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Mindre bensin på bålet

Så hva kan gjøres for at turistene skal sette mindre avtrykk etter seg? 

NINA-forskere har jobbet sammen med reiselivsnæringa for å redusere belastningen på miljøet. Det gjelder spesielt utfordringer med bålbrenning under guidede nordlysturer. 

De har også sett på mulighetene for å involvere turistene selv i å overvåke miljøet og i å restaurere naturen.

Nordlysturister hos reiselivsbedriften Wandering Owl deltok i en undersøkelse. De ble spurt om synet deres på bålbrenning og alternativer til dette. 

De ble også spurt om ansvaret for turismens miljøpåvirkning og hvor villige de var til å delta i såkalt folkeforskning. 

Folkeforskning er en vitenskapelig prosess som skiller seg fra vanlig forskning ved at frivillige deltar.

I tillegg ble bålplasser i Troms og Nord-Finland kartlagt. Både turister og guider var involvert i dette. 

Spørreundersøkelsen og kartleggingen ble gjort i 2022–2024.

Tenner på bålpanner

De fleste turistene som svarte, mente at bål er en viktig del av en nordlystur. Videre var de positive til bruk av bålpanner i stedet for å tenne bål direkte på bakken. Dette for å begrense slitasje på naturen. 

De mente at særlig reiselivsnæringa og turistene selv har ansvaret for å redusere turismens miljøpåvirkning.

– Vi opplevde at både nordlysguider og besøkende engasjerte seg i kartleggingen av bålplasser. Mange av turistene fortalte at de kan tenke seg å delta i restaurering av naturen som en del av opplevelsen, sier Engen.  

Derfor er forskerne optimistiske med tanke på muligheter for å benytte frivillighet i overvåkning og restaurering av slitasje på naturen. 

Bålene tærer på vegetasjonen

Bålbrenning kan ha negative konsekvenser for både jordsmonn og vegetasjon. 

Indirekte har det effekter på trær og trevirke som brukes til ved rundt bålplassene. 

Flere studier viser tap av vegetasjon. I tillegg finner forskere endringer i sammensetningen av arter på leirplasser i villmark. Spesielt ser de dette rundt bålplasser.

Engen forteller at de innledningsvis har kartlagt bålplasser. Videre vil de nå arbeide videre med skader på trær og vegetasjon samt arbeid med restaurering av bålplasser. 

Det skal de gjøre i et treårig prosjekt finansiert av Regionalt forskningsfond Arktis. 

Turisme er en lovende arena for folkeforskning i og med at det finnes omtrent en milliard internasjonale turister i året på verdensbasis. 

Folkeforskning gjør opplevelsen unik

– Blant fordelene med folkeforskning er at turistene får mer kunnskap, en unik opplevelse og muligheten til personlig utvikling. I tillegg får miljøforskningen og -forvaltningen økt kapasitet og støtte, sier Engen.

Ifølge Nasjonal Reiselivsstrategi 2030 ligger det store muligheter for verdiskaping i naturbasert reiseliv gjennom mer bruk av guider og tilrettelegging for ulike målgrupper. 

Det oppfordres med andre ord til å legge til rette for mer slik turisme i årene som kommer.

Samtidig er det utfordringer å ta tak i.

Må unngå «folkeforurensing»

En statusrapport om reiselivsnæringa i Tromsø fra Menon Economics advarer om at den sterke veksten i antall besøkende kan føre til såkalt folkeforurensning. 

Det kan også føre til negative holdninger blant lokalbefolkningen. 

Ferdsel på privat eiendom, skade på utstyr og eiendom, og gjentatte «invasjoner» av turister natt etter natt har bidratt til å gi nordlysturismen et dårlig rykte.

Dette påvirker arbeidsmiljøet til nordlysguidene. De er redde for å få kjeft foran gjestene sine. 

Ubehagelige konfrontasjoner påvirker også opplevelsen til nordlysturistene. De har brukt mye penger på å komme til Tromsø for å få en opplevelse for livet.

– Vi har ikke sett spesifikt på lokale holdninger og erfaringer med nordlysturismen i disse innledende undersøkelsene, men vil se på dette i årene som kommer. Fremover ønsker vi også å videreutvikle metoden for kartlegging av bålplasser for å kunne følge endringer i bålplasser i naturen, sier Engen.

Sju prinsipper for sporløs ferdsel

Prosjektet de skal i gang med, heter Sporløs nordlysturisme – et folkeforskningsprosjekt i tromsøregionen. 

Det er et samarbeid mellom NINA, Wild Labs Projects og reiselivsbedriften Wandering Owl. Arbeidet baserer seg på sju prinsipper for sporløs ferdsel:

1. Planlegg og forbered deg i forkant av turen.

2. Ferdes og slå leir på slitesterkt underlag.

3. Kast avfall på riktig måte.

4. La det du finner ligge igjen.

5. Minimer påvirkningen fra bålbrenning.

6. Respekter dyrelivet.

7. Ta hensyn til andre besøkende.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Hjorten har krympet: Store bukker i dag er på størrelse med forhistoriens små hjorter

• 

  Det har blitt færre villaks i Vosso. Gener fra oppdretts­laks tar knekken på den

• 

  Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter

• 

  Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

• 

  – Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god

• 

  Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER