Et stort team forskere har stått bak kartleggingen av pandaens genom. Et genom er det samlede arvematerialet til et individ eller en art.

Gjennombruddet ble offentliggjort i tidsskriftet Natures internettutgave i går.

Panda-genomet som nå offentliggjøres skal være 94 prosent komplett.

Spiser bambus

Det er ikke mange pattedyr som har fått genomet sitt kartlagt. Pandaen er det første i bjørnefamilien og den andre (etter hunden) i ordenen rovdyr.

Pandaen hører hjemme i denne gruppa av pattedyr selv om den nesten bare spiser bambus. Genkartleggingen har ikke funnet noen forklaring på det spesielle menyvalget til bjørn å være.

Det godslige dyret har nemlig arveegenskapene som skal til for å kunne være en fullblods kjøtteter. Forskerne har blant annet sett på genene som styrer utviklingen av fordøyelsessystemet, og mener at pandaen antagelig har alle de komponentene som skal til for å fordøye kjøtt.

For å forstå pandaens diett, må man derfor forske videre på mikrobiologien i fordøyelsessystemet, snarere enn arvematerialet, skriver forskerne.

Mangler smaksløker?

Forskerne antyder imidlertid at det kan være en sammenheng mellom pandaens smaksløker og diett. Umami kalles gjerne den femte smakssansen, etter søt, salt, surt og bittert. Umami er knyttet til kjøtt, ost og annen proteinrik kost og etterlignet i krydderet MSG.

Hos pandaen er deler av arvematerialet som er relatert til evnen til å oppfange smaken umami endret. Pandane kan rett og slett ha mistet smaken på kjøtt, men forskerne trekker ikke klare konklusjoner rundt dette.

Kartleggingen av genomet gir heller ingen umiddelbare svar på pandaens lave fruktbarhet.

Forskerne Ruiqiang Li, Wei Fan, Geng Tian, Hongmei Zhu og Jing Cai er hovedforfatterne for artikkelen. Beijing Genomic Institute i Shenzen er en av flere kinesiske forskningsinstitusjoner som har stått sentralt i arbeidet.

I tillegg til hovedforfatterne har en lang rekke kinesiske og internasjonale forskere deltatt.

Få igjen

Det anslås nå at det lever 2500 – 3000 pandaer i de små fjellområdene i Kina der den fortsatt finnes i vill tilstand.

Genomet er kartlagt med basis i prøver fra en tre år gammel hunn fra en avlsstasjon i Kina. Det er brukt det som kalles neste generasjon sekvenseringsteknologi.

Det har vært uenighet om hvor pandaen hører til på pattedyras stamtavle, og den nye kartleggingen kan kaste nytt lys over dette. Den nye kunnskapen om genene til pandaen kan også hjelpe til med å bevare bestanden, ved at man for eksempel forstår bedre hvilke sykdommer den rammes av.

Referanse:

Ruiqiang Li m. fl.: “The sequence and de novo assembly of the giant panda genome,” Nature, publisert online 13. desember 2009.
DOI:10.1038/nature08696