Villeple (Malus sylvestris). (Foto: H. Zell/Wikimedia Commons)
Malus xdomestica er en hybridart der flere europeiske og asiatiske stamarter inngår, blant andre vårt stedegne villeple M. sylvestris.
Eplehybriden, som også går under navnet hageeple, er et tre med lang forventet levetid. Den har frøformering og bæreplene spres med fuger og dyr. Arten er en gammel kulturplante, også i Norge.
Den har lenge vært et hovedelement i norsk fruktdyrkning, men på grunn av uklare genetiske grenser mot det stedegne villeple M. sylvestris vet man ikke eksakt hvor lenge.
Genforurensning og stor spredning
Årsaken til at eplehybriden havner på svartelista er lang forventet levetid, stor spredningsevne og at arten krysser seg (hybridiserer) med vårt stedegne villeple (Malus sylvestris).
Den påvirker villeple ved genforurensning (tilbakekrysning av gener, på fagspråket kaltintrogresjon), samtidig som det er forventet at forekomsten av hageeple utenfor dyrket areal vil øke i framtiden.
Norsk institutt for skog og landskap har en pågående DNA-studie som ser nærmere på hvordan hybridiseringen foregår og om den får konsekvenser for stedegen natur.
Eple i Norge
Osebergdronningen hadde en butt med epler (uvisst hvilken art, men mest trolig villeple) i vikingskipet.
Det er derfor overraskende at eplehybriden først ble funnet forvillet så sent som i siste halvdel av 1800-tallet og ikke registrert med antatt etablerte forekomster utenfor dyrkingsarealer før på 1900-tallet.
Arten har siden ekspandert jevnt og trutt, med spredning inn i landet på Østlandet fra slutten av 1950-tallet og nordover i Nord-Norge fra 1980-tallet. Eplehybriden er fortsatt i klar ekspansjon, og denne vil med sikkerhet fortsette.
Det er også viktig å merke seg at mengden trolig er sterkt undervurdert på grunn av manglende registreringer på Vestlandet, der epledyrkingen står sterkest.
Hva med bygg, havre, pærer og moreller?
Om eple er svartelistet, hva med andre kulturvekster som bygg, havre, pærer og moreller?
Disse artene er riktig nok fremmedearter i Norge. Tre av dem er ikke risikovudert i det hele tatt, mens pære har fått risikokategorien potensielt høy risiko:
Pære (Pyrus xcommunis) har en meget sterk spredningsevne. Arten har imidlertid ingen påviste økologiske effekter på stedegne arter eller naturtyper per i dag. Den får derfor kategorien potensielt høy risiko.
Bygg (Hordeum vulgare) og havre (Avena sativa) er fremmede arter i Norge. De har ingen reproduserende bestander i norsk natur (utenfor dyrkingsarealene), og er derfor ikke risikovurdert.
Moreller (Prunus avium) ble innført i Norge på 1700-tallet. Tidsavgrensningen for Artsdatabankens risikovurderinger er satt til år 1800. Arter som er innført før den tid er ikke risikovurdert.
