Alle innsjøer, elver og fjorder i Norge skal ha en tilstand som er mest mulig lik den opprinnelige og naturlige tilstanden med et godt dyre- og planteliv innen 2015, ifølge kravet som stilles i EUs vanndirektiv.

Det vil innebære en høy kostnad for samfunnet å innfri EUs krav. Forskere i NIVA har undersøkt om kostnadene kan forsvares av nytten samfunnet vil ha av rent vann.

– Studien viser oss at folk er villige til å betale for rent vann, sier miljøøkonom og forsker Silje Nygaard Holen i NIVA.

– Vi har fastsatt verdien på vann ut fra hvor mye folk er villige til å betale for at vannet i vassdrag skal få god kvalitet, og i hvor stor grad vannet blir brukt til for eksempel friluftsliv, turisme eller industri, sier Holen.

Nærhet forsterker betalingsviljen

– Seksti prosent av befolkningen i Østfold og Akershus, som er det området vi har kartlagt, er villige til å betale for å få bedre vannkvalitet i sine lokale vassdrag.

– Et konservativt anslag på total betalingsvillighet i befolkningen rundt Vansjø er beregnet til 21 millioner kroner per år. Avhengig av hvilken metode som velges, kan betalingsvilligheten beregnes så høyt som opp til 113 millioner kroner i året, sier Holen.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført på et representativt utvalg i et område med til sammen 160 952 husstander.

Betalingsviljen varierer fra 1070 kroner opp til 2000 kroner per husstand i året utover dagens vann- og avløpsgebyr for at den økologiske tilstanden i innsjøene Vansjø og Storefjorden skal få status som god.

Betalingsvilligheten avtar med avstanden til innsjøene, og går mot null for de som bor 30–60 km unna, avhengig av beregningsmåte.

Til sammenligning betalte husstander i Østfold 4000 kroner per år i kommunalt vann- og avløpsgebyr.

Verdi av tiltaksprogram

Rundt 60–80 prosent av befolkningen rundt de største innsjøene i Østfold og Akershus vil ha nytte av tiltak som må til for å oppfylle kravene i vanndirektivet.

NIVA har beregnet samlet verdi av et tiltaksprogram for å bedre vannkvaliteten i de to fylkene. Denne verdien består av bruksverdi for økonomisk produksjon, bruksverdi for folk flest som bading og friluftsliv, samt ikke-bruksverdi, som er verdien av å vite at vannkvaliteten er god.

For å få frem verdien av et gjennomført tiltaksprogram, må denne verdien sammenlignes med verdien uten at et slikt program er gjennomført.

Akseptable kostnader

Nytten ved å iverksette tiltak må vurderes opp mot kostnadene slik at man ser om de er akseptable for samfunnet.

– Hvis man mistenker at kostnadene vil være større enn nytten, må vannregionmyndighetene gjennomføre nærmere samfunnsøkonomiske vurderinger av de ulike tiltakene for å sikre at man prioriterer tiltak som gir størst fordeler for samfunnet, sier Holen.