Granbar og skogsidyll er mer enn bare kos. Skjøttes skogen riktig er det store ressurser å hente ut, både varme for forbrukeren og bedre økonomi for skogeieren.
Høyere uttak fra norsk skog kunne holde varmen i en fjerdedel av Norges eneboliger.
I disse midtvinterstider da vi handler granbar og juletrær i haugevis, for kosens og tradisjonenes skyld, bør vi tenke oss at skogen er noe mer, mener Nicholas Clarke.
Rett nok fyrer vi i norske hjem med både ved og pellets, så helt fremmede er vi ikke for tanken med å hente ut verdiene fra de norske skoger.
Beregninger viser at det er mulig å ta ut om lag 2,7 millioner kubikkmeter greiner og topper (GROT) fra norske skoger. Regnet om i terawattimer (TWh) vil det si at vi lar 5,4 TWh ligge igjen i skogen.
En vanlig norsk enebolig bruker fra 16 000 til 25 000 kWh/år, så med 5,4 TWh kunne vi ha varma opp omtrent 250 000 – 300 000 eneboliger i et år.
Ikke nok med det, våre skandinaviske naboer ligger langt foran oss på dette området også. Finnene brukte i 2006 1,7 millioner kubikkmeter hogstavfall til bioenergi. Så hvorfor ikke i Norge?
Clarke viser til høye investeringskostnader for bioenergisystem i forhold til strømprisen som den viktigste årsaken til at vi her til lands ikke har benyttet oss i større målestokk av denne muligheten.
Men andre land får dette til å gå i hop. For eksempel er fjernvarme allerede vel utbygd i Sverige, og over 50 prosent av tilførselen til dette kommer fra biomasse, ifølge Clarke.
Hogstflate (Foto: Lars Helge Frivold)
Økologi i uttak av greiner og topper
Man tapper økosystemet for næringsstoffer når man hugger trær. I stammen finner man først og fremst biomasse, det er forholdsvis lite næringsstoffer som tas ut av økosystemet. Ved uttak av topper og greiner endrer dette seg:
– Greiner og topper består av liten biomasse, men desto større andel næringsstoffer. Et finsk eksempel kan illustrere dette. I en ung furuskog var cirka en femtedel av tørrstoffet i treet over stubben. Mens to tredjedeler av næringsstoffene fant man i topper og greiner, sier Clarke.
- Heltreuttak med fjerning av topp, greiner og stamme vil uunngåelig påvirke skogøkosystemet i større grad enn bare ved vanlig hogst. Satser man likevel på denne type hogst vil uttak av næringsstoffer endre seg i negativ retning og man vil på sikt få nedgang i skogproduksjonen.
Clarke viser til at man kan redusere skadevirkningene ved å gjødsle. Nitrogengjødsling er velprøvd og eventuelle negative konsekvenser er normalt ubetydelige.
Gjødsling med vedaske er en annen mulighet til å føre tilbake andre næringsstoffer, for eksempel fosfor og kalium, til skogen. Norsk skog er ganske lik, men lokale og regionale hensyn bør tas, mener skogforskeren.
– Behovet for næringstilførsel gjennom gjødsling avhenger av tilførsel av plantetilgjenglige næringsstoffer ved at organisk materiale i jordsmonn brytes ned, ved avsetninger fra luft, og ved forvitring av mineralmateriale i jorda. Og lokale variasjoner er viktige, sier Clarke.
Annonse
Uttak av hogstavfall (spesielt greiner og topper, GROT) kan bli en viktig kilde til biobrensel i Norge. (Foto: Lars Helge Frivold)
Halvparten av jordas karbon
Ikke bare nitrogenet påvirkes ved endring av uttaket, halvparten av jordas karbon finner man i skogøkosystemer. To tredjedeler av dette er bundet i organisk materiale i jord.
– Ved fjerning av hogstavfall endres mengde og type strø som resirkuleres, forklarer Clarke.
- De fleste studier viser nedgang i karboninnholdet ved uttak av heltre. Samtidig påvirkes temperatur, fuktighet og pH i humusen, og med det endres omsetningen av organisk materiale og næringsstoffer i jord.
Clarke påpeker at dette har man fram til i dag forsket lite på, og man er heller ikke sikre på hvordan heltreuttak vil påvirke plante- og dyrelivet.
I trygge hender
Bioenergi og bærekraftig langsiktig skogforvaltning er en økologisk mulighet, mener seniorforsker ved Norsk institutt for skog og landskap, Nicholas Clarke. (Foto: Elin Judit Straumsvåg)
Til tross for potensiell nedgang i nitrogen og karboninnhold i jordsmonnet ved uttak av heltre, er ikke Nicholas Clarke bekymret.
I Norge er man kommet langt innen bioenergi og man er ikke i nærheten av noen krise som resultat av hvordan skogen driftes.
– Vi snakker heller om optimal skogdrift og vi snakker om store ressurser som vi både kan og bør benytte oss av, sier Clarke.
Andre land er kommet lenger enn Norge, ikke minst med måten skogsdrift reguleres.
Clarke nevner Levende skog - standarden som et nyttig verktøy og en trygg og rask måte å lage retningslinjer for norske forhold.
Annonse
– Skogen er en kjemperesurs innen bioenergi. Vi kan ta ut langt mer enn det vi gjør i dag. Det største problemet er å finne en måte å drifte skogen på som er både konkurransekraftig og økologisk bærekraftig, avslutter Nicholas Clarke.
