Programmet tar utgangspunkt i fiskeriproblemstillinger i tre fjorder i Nord Norge: Porsanger, Tana og Lyngen. I disse fjordene er det et stort antall fiskere som er sjøsamer. Hovedmålet er å utvide kunnskapsgrunnlaget for bevaring og styrking av fiskeriene som et vesentlig grunnlag for arbeid, verdiskaping og bosetting i de samiske områdene.

I utviklingen av dette programmet har Senter for samiske studier samarbeidet med Nordisk samisk institutt, Samisk høgskole, Høgskolen i Finnmark og Havforskningsinstituttet.

Fem-på-tolv-situasjon

- Vi er avhengig av at Norges forskningsråd bevilger midler for gjennomføring av dette prosjektet. Foreløpig har vi fått et avslag, men vi skal prøve igjen forteller professor Svein Jentoft ved Norges fiskerihøgskole og styremedlem i Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø.

Senter for samiske studier har tidligere opprettet et program for reindriftsforskning, Sarvvis, og håper at fiskeriforskningen som har fått det samiske navnet *Fávllis* snart skal kunne settes i gang.

- Forhenværende høyesterettsjustitiarius Carsten Smith sa engang at den sjøsamiske kulturen eksisterer i en fem-på-tolv-situasjon. En forskning innen denne næringen har en viss hast over seg fordi områdene blir fraflyttet og fisket forsvinner. I tillegg har fornorskningen kommet mye lengre når det gjelder den sjøsamiske kulturen slik at den forsvinner fort, påpeker professor Jentoft.

Forvaltning og bevaring

Fiskeriforvaltning er av avgjørende betydning for fortsatt eksistens av den sjøsamiske kulturen. Regulering av kystfisket er en av problemstillingene en samisk fiskeriforskning kan ta seg av. Blant annet kan man se på om det foreligger andre måter å regulere fisket på i de samiske områdene.

- Vi trenger kunnskaper om både natur og samfunn i de sjøsamiske samfunn slik at naturressursene kan forvaltes uten konflikter. Samisk fiskeriforskning kan være til hjelp for både forvaltningsmyndigheter og lokalsamfunn. UiTø har tatt på seg det spesielle ansvaret å utdanne samisk ungdom, og da må vi tilby dem noe som er relevant for deres kultur, avslutter professor Svein Jentoft.

Tomme fjorder

Et av delmålene i programmet *Fávllis* går ut på å inkludere den tradisjonelle samiske kunnskapen i moderne forskning og fiskeriforvaltning. Dette betyr at forskere i større grad vil bli oppfordret til samarbeid med lokale miljø.

- Fiskere i Porsangerfjorden har i mange år hevdet at fjorden er tom for fisk. De føler dessverre at ingen hører etter når de blant annet forteller om sine observasjoner av aktivitet i kystselbestanden. Selv om vi har konsentrert oss om tre fjorder, Porsanger, Tana og Lyngen regner vi med å fange opp generelle problemstillinger som går igjen i mange kyst og fjordområder.

Dette forteller Svanhild Andersen, stipendiat i sosialantropologi og medlem av arbeidsgruppen som har utviklet programmet for Samisk fiskeriforskning, Fávllis.

Siden sjøsamene hovedsakelig bedriver småskalafiske er de hardt rammet av reguleringene som ikke tilpasses deres driftsform. En del innspill har kommet fra Sametinget angående dette, men det har ikke vist seg å gi noen resultater. Forskning på hva som skjer med innspill fra Sametinget når de ankommer de sentrale myndigheters bord, kan også være noe å ta fatt på ifølge Andersen.

- Samiske fiskerisamfunn kommer til å forsvinne hvis denne utviklingen fortsetter. I Porsanger er det kun en liten flåte igjen som er bærebjelken for den lokale fiskerinæringen. Det er lite rom for problembeskrivelse fra lokalbefolkningens side og de har mistet tilliten til forskere og myndigheter. Formidling av problemene slik de oppfattes av de sjøsamiske samfunn må være en prioritet.