I et fattig land som Tanzania er 30 prosent av landområdene vernet, mens det tilsvarende tallet i Norge er 11 prosent. - Befolkningen må få økt medbestemmelse i bruken av sine nærområder, sier forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vern av biodiversitet er en viktig global målsetning som ofte kan komme i konflikt med lokale interesser. En studie av utnyttelse av skogressurser på verdensbasis viser at disse er særlig viktig for eksistensgrunnlaget til de aller fattigste. Forskere mener løsningen er differensiert bruk der lokalbefolkningens interesser og vern sees i sammenheng.
Avhengig av skogen
Forskere Pål Vedeld og Espen Sjaastad fra Noragric og Arild Angelsen og Gertrude Kobugabe Berg fra Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved Norges landbrukshøgskole har utgitt en rapport om folks avhengighet av inntekter fra skog og utmarksressurser i utviklingsland i regi av Verdensbanken.
I gjennomsnitt henter husholdningene 22 prosent av sine inntekter fra skogressurser. Ressursene brukes til daglig forbruk, det gir viktige biinntekter og fungerer også som sikkerhetsnett i krisetider.
"Rapporten bør få bistandspolitiske følger, mener Pål Vedeld."
- Rapporten bør få bistandspolitiske følger, mener forsker Pål Vedeld.
Biodiversitet
Konvensjonen om biologisk mangfold fra Rio de Janeiro-konferansen i 1992 er underskrevet av de fleste land i verden. Det skal sikres en økologisk forsvarlig ressursutnyttelse, slik at naturens produktivitet og biologisk mangfold kan bevares for framtidige generasjoner.
I Norge er 11 prosent av landområdene vernet, mens i et fattig land som Tanzania er 30 prosent av landområdene vernet - og dermed lite tilgjengelige for lokal ressursutnyttelse.
- Det er klart at denne bevaringspolitikken må ses i sammenheng med våre resultater, mener Vedeld.
Fattige land har begrenset mulighet til å selv bære kostnadene ved bevaring av den globale biodiversiteten. I mange nasjonalparker og andre verneområder i u-land gir ikke publikumsbesøket tilstrekkelige inntjening, og spørsmålet blir om biodiversitet og naturvern er et ansvar som bør hvile på disse landene alene. Dette er globale problemstillinger som krever globale løsninger.
Livet nær et naturreservat
Lokalbefolkningen blir ofte nektet tilgang til ressursene i verneområder, og får heller ikke kompensasjon for tapte inntekter. Dette innebærer ofte en betydelig kostnad for dem.
I tillegg til å miste verdifull ekstrainntekt gjennom utnyttelse av skogressurser, er det også kostnader forbundet med å bo nært verneområder. Ville dyr kan ødelegge avlinger og drepe både husdyr og mennesker.
- Vi må finne fram til lokale løsninger der befolkningen får drive forsvarlig høsting av naturressursene i vernede områder. Studien viser at skog- og utmarksressurser som for eksempel brensel og husdyrfôr utnyttes til daglig forbruk.
- Det er viktig å påpeke at staten i disse landene ikke fungerer som et sikkerhetsnett for sine innbyggere i krisetider. 22 prosent tap av inntekter er selvsagt betydelig for befolkningsgrupper som ofte lever på eksistensminimum.
Nye forskningsmetoder?
Forskningsrapporten “Counting on the Environment” fra Verdensbanken er en sammenlignende analyse av 54 forskningsrapporter fra hele verden.
- Prosjektet har hatt to hovedmål, forteller Vedeld.
Annonse
- Vi ønsket å finne ut hvor stor avhengigheten av skogressurser var i et globalt perspektiv, samtidig som vi undersøkte hvordan ulike forskningsmetoder påvirket resultatene av forskningen.
- Vi anbefalte også metoder for videre forskning på feltet. Bistandspolitisk er det viktig å vite hva utnyttelse av disse ressursene har å si for lokalbefolkningens inntektsgrunnlag, sier Vedeld.
Studiene rapporten baseres på er ofte gjort med utgangspunkt i flere ulike fagdisipliner, og et problem ved sammenlikning er at det er stor variasjon i både teori og metode for forskningen.
Overser viktige faktorer
I mange tilfeller er viktige faktorer i det totale regnskapet oversett. For eksempel unnlater 72 prosent av undersøkelsene å måle husdyrfôr og beiting som ressursutnyttelse.
- Vi anbefaler at det utvikles forskningsprotokoller og -metoder slik at materialet lettere kan sammenlignes. Gode tidseriestudier og fokus på forskjellige skogprodukter og -tjenester er særlige mangelvarer, sier Vedeld.
- Medforfatter Arild Angelsen er med i et samarbeid ved Center for International Forestry Research (CIFOR) som vil utvikle slike forskningsprotokoller og utføre 20-25 dybdestudier i ulike land, sier Vedeld.
Dette er første gang det blir gjennomført en så stor studie der man systematisk ser på sammenhenger på tvers av kontinenter og områder.
Vedeld understreker viktigheten av slike store sammenlignende studier for planlegging av framtidig utviklingspolitikk.
- Rapporten er relevant for sikring av fattige gruppers tilgang på skog og skogrelaterte ressurser, støtte til ulike verneprosjekter og ikke minst i prosesser der større land- og skogområder privatiseres, sier han.
