Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Naturregnskap kan bidra til å støtte opp under målet om å utvikle prosjekter som påvirker naturen minst mulig.
(Foto: Solcellespesialisten)
Derfor bør utbyggere føre regnskap over naturens betydning
Hva er naturen verdt der vi bygger? Et naturregnskap satt i system kan gi bedre oversikt over konsekvenser.
Forskere mener at utbyggere må bruke naturregnskap til å utvikle prosjekter som påvirker
naturen minst mulig. Naturregnskap handler nettopp om å få oversikt over og vurdere verdien av naturressurser som skog, vann og jord.
– Vi foreslår derfor å lage en standardisert metode for
naturregnskap på prosjektnivå i Norge, sier forsker Trond Simensen i Norsk
institutt for naturforskning (NINA).
I en ny rapport har forskere vist hva som kan inngå i et naturregnskap på prosjektnivå. De har vurdert hva som skiller slike regnskap fra tradisjonelle konsekvensutredninger.
Målet er at verktøyet skal føre til mer hensyn til natur i planleggingen av utbyggingsprosjekter.
Verktøyet kan også gjøre det enklere å dokumentere tilpasninger som er gjort i underveis i et utbyggingsprosjekt. Dette gir grunnlag for å overvåke og dokumentere hvilke effekter prosjektet har på naturen i driftsperioden.
Nyttige i ulike faser
– Vi har vurdert to tilnærminger –
konsekvensutredninger og naturregnskap, forteller Simensen.
Hvor nyttige er disse ulike tilnærmingene i ulike
faser av en planlagt utbygging av fornybar energi? Og hva har det å si i alle fasene, fra søknad om konsesjon til detaljplanlegging
og utbygging?
Forskerne har gått gjennom dagens krav til
konsekvensutredninger for utbygging av fornybar energi. Det har sett på beskrivelsene av
rammeverket for naturregnskap og status for arbeidet med å utvikle rammeverket
videre ned til prosjektnivå.
Analysen viser at både konsekvensutredninger og
naturregnskap har sine styrker og svakheter.
Kritiseres for varierende kvalitet
Konsekvensutredninger inneholder i dag den
mest sentrale kunnskapen for bedrifter og myndigheter som skal vurdere hvordan
utbygging av energikilder vil påvirke miljøet.
Slike utredninger er med på å avgjøre om en utbygger
skal få tillatelse eller avslag på søknaden. Men utredningene er samtidig blitt kritisert for varierende kvalitet, legitimitet og relevans.
De er ikke utformet for
å dekke nye behov om kunnskap og forvaltning. De er ikke utformet for at kunnskapen
skal kunne inngå i rapporteringen fra bedrifter og myndigheter om hvor
bærekraftig prosjektet er.
Konsekvensutredningene peker sjelden på alternativer som kan redusere samlet
negativ påvirkning fra et utbyggingsprosjekt.
Fra grov til fin skala
Naturregnskap kan systematisere kunnskap om tilstand og utvikling i naturen. Et slikt regnskap forteller også hvordan natur bidrar til menneskelig velferd.
Likevel mangler klare retningslinjer for hva regnskap på prosjektnivå skal omfatte, for eksempel når
de brukes i vurderingen av energiprosjekter.
Å utarbeide naturregnskap etter standardiserte
metoder kan derfor gjøre det lettere for en kommune, en utbygger eller
myndighetene å ta valg basert på kunnskap og synliggjøre effektene av
alternative løsninger.
Forskerne mener naturregnskap på prosjektnivå kan være
nyttig for å planlegge og gjennomføre utbyggingsprosjekter.
Men for at samfunnet skal ha tillit til data
fra naturregnskap i fin skala, er det avgjørende at metoden utvikles løpende.
– Dataene om natur må være åpne for alle og det må finnes gode systemer for
kvalitetskontroll, sier Trond Simensen.
Referanse:
Trond Simensen mfl.: Naturregnskap på prosjektnivå. En sammenligning mellom metoder for naturregnskap i fin skala og tradisjonelle miljøkonsekvensutredninger som kunnskapsgrunnlag for utbygging av fornybar energi. NINA Rapport;2329, 2024.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
