- Bruk av så store områder bør gjenspeiles i forvaltninga, mener forsker Erling Meisingset ved Bioforsk Økologisk.

I dag skjer forvaltninga lokalt.

Gjennom to store forskingsprosjekt samler Bioforsk kunnskap om hjortens trekkmønster og bruk av areal. Resultata fra prosjektene vil gi grunnlag for en bedre forvalting av de voksende hjortestammene i Norge.

Forvaltning

- Kunnskapen vi får i disse to prosjektene vil bli viktig for beslutninger om forvaltinga av hjort i Norge, sier prosjektleder Meisingset.

-  Mye tyder på at en får en riktigere forvalting med å samordne større områder enn i dag, sier han.

Det første prosjektet, “Merke- og utviklingsprosjekt hjort - Nordmøre og Trøndelag - “Hjortmerk”, startet i 2006. Det andre prosjektet, for Hordaland og Sogn (Hordahjort), startet i 2008.

Prosjektene er et samarbeid mellom Bioforsk, kommuner, grunneiere, fylker og andre fagmiljøer som NINA og Universitet i Oslo, og har allerede fått mange interessante observasjoner og resultat.

Trekkdyr vandrer langt

Prosjektene observerer, teller og merker hjort både med GPS-halsbånd og øremerker. GPS-halsbånda sender signaler slik at du kan følge hjortens vandring på Internett.

- På denne måten får en god oversikt over vandringsmønstrene og hvor lenge hjorten er i bestemte områder, forteller Meisingset.

- Vi har funnet ut at trekkdyra kan vandre langt, svært langt. I år ble det skutt en hjort i Lom kommune som ble merke i Aure kommune på Nordmøre. Stedet hjorten ble skutt er over 180 km i luftlinje fra merkeplassen, sier han.

Når man tar terrenget i betraktning er det sannsynlig at vandringsruta har vært mer enn dobbelt så lang.

En hjort merka i Aure kommune på Nordmøre 18. mars 2008, ble felt i Lom 6. november 2009.

At hjorten bruker så store områder bør også gjenspeile seg i forvaltninga, påpeker Meisingset. Han mener at en i alle fall ikke trenger å være bekymra for innavl i hjortestammene i Norge.

Hjort og flått

Når de utvalgte hjortene blir merka eller utstyrt med GPS halsbånd, tar forskerne også blodprøver og andre kvalitative data, som vekt, hold med mer.

Blodprøvene, og for eksempel telling av flått på dyra når de blir felt, danner grunnlag for videre forskning på utbredelse av flått og sjukdommer som er knytta til flått.

Blodprøvene fra dyra vil bli testa for antistoffer mot flåttbårne sykdommer, som sjodogg. Forskerne vil kunne se om dyra som har hatt flåttbårne sykdommer har dårligere kondisjon enn de som ikke har.

De vil også kunne se om det er forskjell på trekkdyr og stamdyr. Sammenhengen mellom utbredelse av flått og utbredelse av hjort er også et tema som det stilles mange spørsmål rundt.

- Om det er forskjell på kyst og innland er også noe som vil være interessant, mener Meisingset.

Stort engasjement

Måten prosjektene er lagt opp på skaper stort lokalt engasjement. Særlig er det engasjerende at kommuner og grunneiere kan følge “sin” hjort på nettet. Dette kan de gjøre gjennom nettsidene Hjortmerk og Hordahjort.

Her blir vandringene til de GPS-merka hjortene lagt ut forløpende. Selvfølgelig med en automatisk innlagt forsinkelse, slik at hjortene ikke kan spores direkte.

- Samarbeid med jegerne er viktig for å få inn mest mulig observasjoner og for å få inn halsbånda når hjorten er felt, forteller rådgiver Øystein Brekkum.

Han er ansvarlig for oppfølgingen av dyra i webgis-systemet, som Stein Turtumøygard med kollegaer i Bioforsk Jord og Miljø har utvikla. Webgis gjør at prosjektet blir interaktivt via nett.

Hjort på svømmetur

Spesielt stor oppmerksomhet har hjorten som ble merka i Agdenes i Sør-Trøndelag for tre år siden fått. Hvert år har den svømt over Trondheimsfjorden på vei fra vinter- til sommerområdet.

Den svømmende hjorten har blitt kjendis i lokalmediene, og i høst fikk den en ekstra dramatisk svømmetur på tilbaketuren.

- Hjortebukken hadde vært i Stordalen i Åfjord på sommeropphold. På turen tilbake måtte den krysse Trondheimsfjorden mellom Rissa og Agdenes, og i år la den ut på svømmeturen natt til 22. september, forteller Meisingset.

Sannsynligvis ble den overraska av sterk strøm i fjorden, og ble dratt ut av kurs i retning Ørlandet. Hjorten visste nok likevel hvor den skulle, og etter knappe to timer kom den seg i land.

Den hadde da svømt minst syv kilometer. Ikke verst i en vanntemperatur på 12 grader (som ble målt av halsbåndet).

Forvaltning

Ved å studere de ulike hjortestammene, kan prosjektene etter hvert komme med anbefalinger av hva som vil være god inndeling av hjorteviltregioner. En vil også kunne si mer om arealet dyra bruker, trekktidspunkt og antall dyr.

Men denne kunnskapen kan en lettere velge hensiktsmessige avskytningsstrategier og forvaltning for å beholde bærekraftige hjortebestander i Norge.