Annonse
En jerv som står i gresset, med en uklar skog i bakgrunnen.
Jerven er et sjeldent syn.

Noen jerver vandrer kjempelangt i løpet av livet

Forskere har greid å spore hvor jerven egentlig blir av når den forlater mor.

Publisert

Jerven er et litt mystisk dyr som det ikke er så lett å få øye på. 

Den er ganske sky og holder seg som regel unna områder der det er folk.

Det har gjort det vanskelig for forskere å vite hvor jerven egentlig blir av når den forlater moren sin og begynner å leve sitt eget liv. Nå gir en ny metode mange nye svar.

– Vanskelig å jobbe med

– Jerven er ganske vanskelig å jobbe med fordi vi ser dem veldig sjelden. Vi har mye kunnskap om spor, men det er ikke like lett å finne ut hvilket individ det er og hvor de skal, forteller Jenny Mattisson. Hun er forsker ved Norsk institutt for naturforskning. 

Sammen med andre forskere i Norge og Sverige står hun bak en ny studie der det brukes DNA-teknologi til å finne ut hvor jerven blir av.

Ved å DNA-teste jerv fant forskerne ut hvem som var i slekt med hvem og hvor i landet de var født. Da kunne de lage et stort slektstre over jerver i Skandinavia. 

Forskerne endte opp med å kunne se hvor 700 jerver var født og hvor de var da de fikk unger første gang.  

Da ble det klart at noen jerver beveger seg over enorme avstander før de slår seg ned og får unger.

Trenger mye plass

Jerven deler ikke leveområdet sitt med noen andre av samme kjønn, selv ikke sine egne unger. Den er altså svært territoriell.

– Hunnene vil gjerne bli i det området hvor de er født, nære moren. Men de er veldig territorielle. Derfor er det ingen overlapp i området. Det er ingen hunner som bor i samme område som en annen hunn.

Hvis det ikke er plass i området i nærheten av moren, må hunnen dra videre. 

I gjennomsnitt beveger hunnene seg 55 kilometer fra der de blir født til der de får egne unger, viser den nye studien. 

Hannene drar lenger

For hannen er det annerledes. For å finne noen og pare seg med må de ofte vandre langt. 

– Det kan ikke være noen de er i familie med. De må reise lenger for å finne andre, selv om det finnes en del innavl hos jervene, forteller hun. 

Det kan være vanskelig for unge hannjerver å finne områder hvor de kan slå seg ned.

– De etablerte voksne er de sterkeste individene. Det er vanskelig for en ung jerv å jage bort en voksen jerv. Når de blir gamle, så kan de bli jagd bort av andre, yngre jerver, sier Mattisson.

I snitt vandret hannene i studien 94 kilometer fra der de var født til et sted med nok ledig plass vekk fra andre rivaliserende hanner.

Jervene som vandret lengst

Men noen jerver beveger seg lenger enn andre. Hunnen som hadde vandret lengst, ifølge den nye studien, hadde gått helt fra Fauske i Nordland til Alvdal i Innlandet. 

Det betyr at hun vandret 632 kilometer fra der den ble født til der hun fikk egne unger. 

Hannen som vandret lengst ble født i Røros og endte opp i Kiruna i Sverige – hele 696 kilometer unna.

Overlever de fleste steder

Jerven kan egentlig bo nesten hvor som helst, bare det ikke er mye folk eller andre jerver der.

– Jerven er veldig opportunistisk. Har den mat, så klarer den seg veldig mange steder, men den er ikke så veldig glad i folk. Vi ser de sjeldent nærme byer, men de har spredd seg mer ned i skogen.

Mattisson forteller at jerven har blitt sett på som en art som trivs på fjellet, men at den nå lever langt inne i de svenske og norske skogene. 

Jerven hadde nemlig større sannsynlighet for å overleve i fjellet da det var mye jakt på rovdyr her i landet.

I 1845 ble det nemlig et politisk mål å utrydde alle de store rovdyrene i Norge.

Lov å skyte jerv

Jerven er både åtseleter og rovdyr. Det at den tar sitt eget bytte, som sau og tamrein, kan føre til konflikt. 

– I Norge er det lov å skyte jerv fordi det er en konflikt. I Norge har vi et mål om 39 hunner med unger. Derfor er jerven automatisk klassifisert som sterkt truet.

I områder der jerven ikke skaper konflikt, får den i større grad være i fred. 

Mattisson sier at siden vi har bestemt at det skal være så få jerv her i landet, så er det viktig å passe på at det ikke blir for mye innavl. 

Referanse: 

Jenny Mattesson m.fl: Spredningsmønster hos jerv i Skandinavia, NINA rapport 2024

Powered by Labrador CMS