Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Når vi kaller stillehavsøsteren for en invasiv art, ligger det også i navnet: Den hører ikke opprinnelig hjemme i norske farvann.(Foto: Molly C. Reamon)
Stillehavsøstersen: Fra invasjon til innovasjon
Stillehavsøstersen er kommet for å bli. Forskning viser at det kan være nye bruksområder i sikte for den invaderende arten.
Professor Ane Timenes Laugen peller
noe frem fra vinduskarmen på kontoret på Universitetet i Agder (UiA). Det skraper i skjellstrukturer
når hun holder opp ulike eksemplarer av skall fra stillehavsøsters.
– Den lange her fant vi innerst i
en bukt i Kristiansand. De hadde hopet seg opp og vokste i store klaser til de
dannet et rev. Faktisk kan stillehavsøsters bli så invaderende at de har vist
seg å endre gjennomstrømningene av vann på enkelte områder, forklarer hun.
En naturlig konsekvens blir at
vann- og oksygenforhold kan bli endret.
Invasiv art
Når vi kaller stillehavsøsteren
for en invasiv art, ligger det også i navnet: Den hører ikke opprinnelig hjemme
i norske farvann.
Om sommeren forbinder kanskje de fleste den med blødende bein
etter et uheldig tråkk. Enkelte skjell har nærmest en knivbladlignende
overflate. Det har ført til store opprydningsdugnader på badeplasser.
Noe som har fått mye
medieoppmerksomhet, er hvordan den kan utgjøre en trussel mot det biologiske
mangfoldet – som for eksempel frykten for at den skal utkonkurrere den
naturlige hjemmehørende flatøstersen og blåskjell.
Men det er ikke bare sorgen, skal
vi tro Laugen:
– Vi har for eksempel sett at
blåskjell fint kan bruke banker av stillehavsøsters som levested. De kan også få økt
overlevelse ved å gjemme seg blant større stillehavsøsters.
Hun forteller at det samme gjelder
også andre marine dyr og planter.
– Det er spennende å se den biologiske
utviklingen i for eksempel Vadehavet, hvor det har gått fra total overtagelse
til sameksistens, sier hun.
Vadehavet er den grunne delen av Nordsjøen utenfor Nederland, Tyskland og Danmark. Den er stort sett tørrlagt ved havvann, og store deler av området er nasjonalparker og står på Unescos verdensarvliste.
Nye bruksområder
I en rapport
fra 2022 peker professoren og medforfatterne på potensialet som ligger
i stillehavsøsters når den ikke lenger kan bekjempes. Rapporten er en del av
prosjektet Høsting av Stillehavsøsters, som Nordisk Ministerråd har finansiert.
I rapportene som inngår i
prosjektet, er hovedfokus på stillehavsøsters som matressurs. Alternative
bruksområder kan være råstoff til fôr eller industrielle matvareprodukter. Skallene kan utnyttes til byggevarer, veifyll, jordforbedring eller kalk til
fjærkreproduksjon.
Spørsmålet er hvor realistisk det
er å få til produksjon i stor skala, understreker forskeren.
– Vi har blant annet samarbeidet
med kunstnere i Sverige. De vil male skjellene opp til brent kalk og bruke den i
kunst og interiør. Dette blir spennende å følge med på, sier Laugen.
Annonse
Se forsker Ane Timenes Laugen fortelle om stillehavsøsters her:
Venn eller fiende?
Forskerne oppfordrer til å
anerkjenne stillehavsøsterensens positive bidrag og
dermed ha en mer pragmatisk innstilling til arten.
Hovedforfatter Stein Mortensen
oppsummerer det slik i rapporten:
«Stillehavsøstersen er en
ny, nordisk ressurs. For å nytte det potensialet denne arten gir, er det både
nødvendig og hensiktsmessig å arbeide videre for å utnytte den optimalt, både
som matvare og som råstoff i andre sammenhenger. Dette er kun mulig hvis det
gjøres avveiinger mellom ulike interesser, verdien av østersen forsøkes økt og at
de positive økosystemtjenester som arten bidrar med erkjennes, på tross av at
arten betraktes som invasiv.»
Rapporten gir en svært utfyllende
liste med fordeler og ulemper som ekspertene har utarbeidet.
– Vi mener det er viktig
at arten forvaltes dynamisk. Tiltak som passer der arten er veletablert, bør
være annerledes enn der den nettopp er etablert, sier Timenes Laugen.
Følger også med på parasitter
Parasitter er en faktor som
forskerne følger nøye med på i tiden fremover.
– Nå skal jeg åpne
25 stillehavsøsters liggende hjemme. Dem skal jeg sjekke for en parasitt som ble
påvist i vår. En ny art tar som regel med seg nye parasitter. Det er en av
de tingene vi kommer til å følge med på.
Parasitten graver seg inn i skallet
til stillehavsøstersen og er vanskelig å oppdage før den er åpnet. Der lager den små mudderblemmer som består av
avføringen til parasitten. Det er naturlig nok uappetittlig.
Naturlig filtrering
Annonse
For forskerne er det nok av
spennende bruksområder å se nærmere på i fremtiden.
– Fra Kristiansand til Göteborg er
det utrolige mengder av stillehavsøsters. Så langt har vi for eksempel ikke
forsket på hvorvidt østersens naturlig filtrerende egenskaper kan motvirke
eutrofi.
Eutrofi er kanskje bedre kjent som overgjødsling
gjennom avrenning fra jordbruk. Det påvirker vannkvaliteten og levekår for
andre arter i havet.
Østers er en såkalt lavtrofisk art.
Det innebærer at den er langt ned i næringskjeden. Den henter næringen ved å
filtrere vannmasser.
Lavtrofiske arter kan utgjøre en del av et mer bærekraftig
kosthold. I denne sammenhengen er det filtreringen i seg selv som er
interessant.
– Tenk om alle de tonnene
med stillehavsøsters som fortsatt ligger i kystområdene våre, bidrar til å holde
eutrofieringen nede, undrer Ane Timenes Laugen.
En av verdens største oppdrettsarter siden 1960-tallet
Har spredd seg i nordiske farvann siden 2006
Brer seg stadig nordover langs norskekysten. Nordligste punkt nå er Smøla, ifølge artskart.no
Sprer seg gjennom larver som fraktes av havstrømmer, opprinnelig fra oppdrett i Frankrike, Belgia og De britiske øyer
Stillehavsøstersen smaker best om vinteren når den er ferdig med reproduksjonen og det er kaldere i vannet
Referanse:
Stein Mortensen mfl.: Stillehavsøsters i Norden: Datainnsamling og bestandsvurderinger som grunnlag for forvaltning og høsting av nordiske bestander av stillehavsøsters, Crassostrea gigas. Rapport fra Nordisk ministerråd, 2022. Sammendrag.