Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

Handlingsplanene kan være en hjelp for kommunene i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Kun fire av ti kommuner har slike planer. (Illustrasjon: Colourbox)
Handlingsplanene kan være en hjelp for kommunene i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Kun fire av ti kommuner har slike planer. (Illustrasjon: Colourbox)

Norske kommuner mangler planer mot vold i nære relasjoner

Kun fire av ti kommuner har en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Dette til tross for at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem.

Publisert

Handlingsplaner mot vold i nære relasjoner kan hjelpe kommunene å yte lovpålagte tjenester til utsatte og utøvere av vold i nære relasjoner. Bare 40 prosent av kommunene har slike planer.

Det viser en kartlegging gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Større kommuner har planer

Kartleggingen av landets 422 kommuner viste at 40 prosent av kommunene hadde handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, hvorav cirka halvparten var interkommunale handlingsplaner.

– Det var flest kommuner med høye innbyggertall som hadde handlingsplaner. Det betyr at innbyggertallet i de 168 kommunene med handlingsplaner, utgjorde 63 prosent av Norges befolkning, sier Astrid Sandmoe, prosjektleder og forsker ved NKVTS.

Hun har ledet arbeidet med kartleggingen, som har bestått av dokumentstudier og intervjuer med ressurspersoner i kommunene.

– Voldsutsatte har krav om helhetlige og individuelt tilrettelagte hjelpetilbud, sier forskeren Astrid Sandmoe. (Foto: NKVTS)
– Voldsutsatte har krav om helhetlige og individuelt tilrettelagte hjelpetilbud, sier forskeren Astrid Sandmoe. (Foto: NKVTS)

Hjelpetilbud er lovpålagt

Regjeringen har i mer enn 10 år oppfordret landets kommuner til å utarbeide handlingsplaner for arbeidet med vold i nære relasjoner.

– Handlingsplanene kan være en hjelp for kommunene til å videreutvikle sine tjenester til mennesker som utsettes for vold i nære relasjoner, til de som utøver volden og til andre som blir berørt. I henhold til norsk lov, har voldsutsatte krav om helhetlige og individuelt tilrettelagte hjelpetilbud, forteller Sandmoe.

Lager plan av ytre press

72 informanter fra politisk, administrativt og faglig nivå fra 24 utvalgte kommuner, har uttalt seg om kommunenes voldsarbeid. Av disse kommunene har 14 handlingsplaner, 6 kommuner har tidligere hatt handlingsplaner og 4 kommuner har aldri hatt en egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

– Behovet for økt kompetanse og styrking av det tverrfaglige arbeidet, har vært en klar drivkraft for voldsarbeidet i kommunene og for å utarbeide kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, sier forskeren.

Ressurspersonene de intervjuet oppgir at hovedgrunnen til at handlingsplaner ble utarbeidet, var politiske føringer på nasjonalt nivå som ble fulgt opp med lokalt initiativ.

– Gjennomgående får lover og forskrifter mye plass i handlingsplanene, på bekostning av lokale utfordringer, behov og tiltak. Mange av planene har vært dårlig forankret og implementert, og blir i liten grad evaluert og justert, sier Sandmoe.

Forankring er viktig

En godt forankret plan kan bidra til at voldsarbeidet i kommunen blir institusjonalisert og videreutviklet, påpeker Sandmoe.

– Hvis handlingsplanen skal bli et styringsinstrument for voldsarbeidet i kommunen, må planen være politisk og administrativt forpliktende for kommunen og det må kreves jevnlig rapportering, sier hun.

Hun forteller at manglende administrativ kapasitet ble trukket fram som medvirkende årsak til at planer ikke var utarbeidet, evaluert eller revidert.

For kommuner som er i ferd med å gå gjennom kommunesammenslåing, er også dette er argument for å utsette slikt arbeid.

Oppfordret til handlingsplaner siden 2008

Kommunale og interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner ble introdusert av nasjonale myndigheter for å sette temaet på dagsorden og for å bidra til at voldsutsatte fikk et tilrettelagt og helhetlig tilbud.

Dette frivillige tiltaket ble fremsatt i Vendepunkt, som var den nasjonale handlingsplanen mot vold i nære relasjoner for perioden 2008–2011.

Oppfordringen til kommunene har blitt gjentatt i de påfølgende nasjonale handlingsplanene og i Stortingsmeldingen fra 2013 om vold i nære relasjoner.

Fylkesmennene og RVTS (De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) hadde ikke fullstendige oversikter over hvilke kommuner i eget fylke eller region, som hadde handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.

Her kan du se direktesending av frokostseminaret som NKVTS starter 24.september klokken 0900

Referanse:

Astrid Sandmoe og Roxana Camilla Nymoen: Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Hvordan brukes de og til hvilken nytte? NKVTS Rapport nr.3 2019