Barn kan også utsette andre barn for overgrep. Da er behovet for hjelp stort, men kunnskapen om hva som hjelper er liten. (Foto: Suzanne Tucker / Shutterstock / NTB scanpix)
Barn kan også utsette andre barn for overgrep. Da er behovet for hjelp stort, men kunnskapen om hva som hjelper er liten. (Foto: Suzanne Tucker / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvordan skal vi hjelpe barn og unge med skadelig seksuell atferd?

Når barn og unge blir utsatt for seksuelle overgrep, er gjerningspersonene i noen tilfeller barn selv. Disse barna har stort behov for hjelp, men kunnskapen om hvordan hjelpe dem er mangelfull.

Published

– Hjelpeapparatet vet ikke nok om hvordan de kan hjelpe disse barna. De trenger, og etterlyser, mer kunnskap, sier Ines Blix, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Hun er prosjektleder for en studie av samarbeid i kommunene rundt unge med skadelig seksuell atferd.

Blix og kollegaene har gjennomført en spørreundersøkelse og intervjuet fagpersoner fra flere etater, som har erfaring med barn eller unge med problematisk eller skadelig seksuell adferd. I tillegg intervjuet forskerne ansatte i barnevernet.

En rapport og et notat fra studien ble lansert i september.

Kjenner ikke lovverket

Fagpersonene som deltok i studien, var usikre på lov- og rammeverket de jobber innenfor i saker med uønsket seksuell adferd. De var heller ikke sikre på de rettslige rammene til sine samarbeidspartnere.

Særlig var det variasjoner i synet på hva de kunne gi videre av personlige opplysninger til andre tjenester og etater om barn med skadelig seksuell adferd.

– Mange mente at bedre kunnskap om lovverket og hvordan de skal forholde seg til taushetsplikten vil bidra til å lette samarbeidet på tvers av etater, sier Blix.

Anmelder for å sikre at barna får hjelp

Kollega Norunn Vorland forteller at det er for få barn med skadelig seksuell atferd, som får tilbud om behandling i barne- og ungdomspsykiatrien.

– Barnevernsansatte forteller at de noen ganger velger å politianmelde barn som er mistenkt for seksuelle overgrep for å sikre at de får hjelp av kompetent helsepersonell ved barnehusene. Det er problematisk dersom veien til forsvarlig helsehjelp til barn og unge med skadelig seksuell adferd må gå via politiet, sier Vorland.

Hvem har ansvaret?

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange barn og unge som har en skadelig seksuell atferd. Men barna finnes, og de trenger hjelp. Ofte omfattende hjelp.

De seksuelle handlingene barna har utført overfor andre mindreårige kan være lovstridige og kreve påtalemessig etterforskning. Samtidig trenger disse barna mye hjelp på flere områder. Det krever at flere tjenester og etater må bidra.

– Slike barn kan streve med atferdsvansker og grenser, omfattende relasjonsproblemer og en oppvekst med overgrep og omsorgssvikt. Det er derfor viktig at hver enkelt fagperson og tjenestested tar ansvar og aktivt deltar på sitt kompetanseområde, sier Blix.

Listen er lang over kommunale og statlige tjenester som kommer i kontakt med barn og unge med skadelig seksuell atferd. Det er barnehage, skole, skolehelsetjeneste, barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), politi, Statens Barnehus, familievern, kriminalomsorg i frihet, konfliktråd, praktisk pedagogisk tjeneste (PPT), habiliteringstjenesten, kommunepsykologer og legevakt.

– Deltakerne i vår studie var samstemte i at det kan være utfordrende å samarbeide på tvers av tjenestene. Mange ga uttrykk for at rollene var uklare. De var usikre på hvem som skulle ha overordnet eller koordinerende ansvar i enkeltsaker, sier Blix.

Barnets rettssikkerhet

Statens Barnehus har en viktig oppgave i å ivareta vitner og ofre for vold og overgrep. Også barn og unge som utøver seksuelle overgrep mot andre barn blir i dag avhørt av politiet på barnehusene. Barna blir tatt vare på av kompetente fagpersoner etter vanskelige hendelser, som også er tilgjengelig i politiavhør.

– Likevel er det en forskjell på å bli avhørt som vitne, offer eller mistenkt. Barn som blir avhørt som mistenkte har helt andre rettigheter, ifølge straffeprosessloven. Blant annet kan disse barna ha verge og forsvarer tilstede.

– Dette blir gjennomført på noen av barnehusene, men ikke alle. Derfor må disse barnas rettigheter bli tatt vare på og barnehusenes rolle og praksis i slike saker må avklares, sier Vorland.

Behov for klarere retningslinjer

Forskerne mener det er behov for klarere retningslinjer om hvordan de ulike tjenestene skal jobbe med barn og unge med skadelig seksuell adferd. Det er også viktig å avklare hvordan etatene i kommunen skal samarbeide på tvers. De mener også at det er behov for handlingsplaner både i hver kommune og på hver enkelt arbeidsplass.

– BUPs rolle og ansvar for å tilby utredning og psykisk behandling av barn og unge med skadelig seksuell adferd må gjøres tydeligere. Arbeidet med å danne spesialiserte BUP-enheter i hver region må fortsette, sier Blix.

Hun mener også at det er på plass med en diskusjon om skadelig seksuell adferd bør settes opp på prioriteringslisten til spesialisthelsetjenesten. Det vil sikre at barna får adekvat behandling.

– Det er viktig med akuttilbud til familier når et barn har utøvd en problematisk eller skadelig seksuell handling. Kommunene må ha et tilgjengelig støtteapparat for familier i alvorlig livskrise.

Viktig å forebygge

Rapporten fra studien er skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og inngår i opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). Notatet om barnevernet er skrevet på oppdrag fra Redd Barna.

Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna, mener notatet tydelig viser hva som kan gjøres for å styrke den kommunale barneverntjenestens arbeid med barn med problematisk og skadelig seksuell atferd.

– Redd Barna vil særlig framheve behov for et kompetanseløft om barns seksuelle atferd og seksualitet generelt, og skadelig seksuell atferd spesielt. Det å gi god hjelp er viktig for å forebygge overgrep mot barn, sier Skybak.

Referanse:

Vorland, N, Selvik, S, Hjorthol, T, Kanten, AB, og Blix, I: Tverretatlig samarbeid om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3), Oslo 2018

Prosjektet Kommunalt samarbeid rundt unge med SSA