Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning - les mer.

En britisk studie viser at over halvparten av de gravide som ble innlagt på sykehus på grunn av covid-19, hadde minoritetsbakgrunn. Det gjaldt særlig svarte.
En britisk studie viser at over halvparten av de gravide som ble innlagt på sykehus på grunn av covid-19, hadde minoritetsbakgrunn. Det gjaldt særlig svarte.

Gravide med minoritetsbakgrunn rammes hardere av covid-19

Det viser britiske forskere i den største studien så langt av gravide under koronaepidemien.

Publisert

Inntil nå har det bare kommet noen anekdotiske studier fra Kina og USA av hvordan covid-19 påvirker gravide og barna deres.

– Problemet med disse små studiene er at de ikke kan si noe generelt om hvordan koronaviruset påvirker mor og barn, sier Marte Myhre Reigstad. Hun er overlege på fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og forsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Men nå kan en ny studie fra Storbritannia gi svar som er mer overførbare til gravide i Norge.

– Dette er den første studien av gravide med covid-19 som er populasjonsbasert. Altså at de studerer hele befolkningen, sier Reigstad.

Studien, som enda ikke er fagfellevurdert, ble nemlig satt i gang ved alle fødeavdelinger i Storbritannia allerede 1. mars 2020. Og blant de nesten 90 000 som ble registrert som gravide i denne perioden, fanget studien opp 427 gravide som hadde fått covid-19.

Siden Storbritannias helsevesen ligner på det norske, ser Reigstad på disse resultatene med stor interesse.

Hun sier studien viser at sykdommen arter seg ganske likt hos gravide som i resten av befolkningen. Men det betyr også at noen gravide blir livstruende syke. Og at kvinner med minoritetsbakgrunn er en av risikogruppene.

Større risiko for etniske minoriteter

Over halvparten av de gravide som ble innlagt på sykehus på grunn av covid-19, hadde nemlig minoritetsbakgrunn. Det gjaldt særlig svarte, skriver de britiske forskerne i studien.

– Vi visste fra før av at det er store forskjeller i mødrehelse ut ifra etnisitet, sier en av forskerne bak studien, Marian Knight ved Oxford University, til avisa The Guardian.

– Men det var overraskende hvor store forskjellene var, sier hun.

Reigstad synes også dette resultatet er oppsiktsvekkende.

– Amerikanske forskere har sett den samme tendensen i USA, men der er det ikke universell helsetjeneste sånn som det er i Storbritannia og Norge, sier den norske forskeren.

For mens forskjellene i USA fort kan tolkes som at noen grupper får et dårligere helsetilbud, tror ikke de britiske forskerne at de samme ulikhetene eksisterer i Storbritannia.

– Dette kan tyde på at det er andre ting enn forskjellig behandling som spiller inn, sier Reigstad.

Studien viser at det gikk bra med de aller fleste barna som ble født av mødre som hadde covid-19, forteller overlege og forsker Marte Myhre Reigstad.
Studien viser at det gikk bra med de aller fleste barna som ble født av mødre som hadde covid-19, forteller overlege og forsker Marte Myhre Reigstad.

Lite smitte blant barna

Et viktig resultat fra studien er at det gikk bra med de aller fleste barna som ble født av mødre som hadde covid-19.

– Det er beroligende. Veldig få barn testet positivt for viruset, sier Reigstad.

Og alle de tolv barna som hadde koronaviruset etter fødselen, klarte seg fint.

Samtidig var det fem av de gravide som mistet barnet. I tre av disse tilfellene hadde årsaken ingenting med covid-19 å gjøre. Og for de to siste tilfellene vet ikke forskerne hva som var grunnen.

Måtte sette i gang fødselen

I alt trengte én av ti av de 427 gravide med koronasmitte respiratorbehandling. Dette er tilsvarende tall som i den øvrige befolkningen, ifølge de britiske forskerne.

Fem av de gravide som var med i studien, ble så syke av covid-19 at de døde.

For noen av de gravide ble også situasjonen såpass alvorlig at legene måtte sette i gang fødselen før termin.

Lungekapasiteten til gravide er nemlig allerede nedsatt fordi livmoren med fosteret og fostervann presser opp mot lungene.

Da kan mors liv reddes ved å få barnet ut.

Reigstad trekker spesielt frem at 19 av barna måtte forløses før uke 32 av svangerskapet.

– Dette er såpass tidlig at det kan gå utover barnets helse, sier fødselslegen.

Når de britiske forskerne ser alle funnene under ett, anbefaler de at gravide bør være ekstra forsiktige og holde mer avstand til andre enn folk flest.

Reigstad mener dette også er et godt råd for gravide i Norge. Spesielt i siste trimester. Hennes egen erfaring er at de fleste gravide holder seg nokså isolert i denne tiden uansett.

Imponert over forskningsmetoden

De britiske forskerne hadde planlagt denne studien lenge før noen hadde hørt om covid-19.

Det er en av de største styrkene ved denne studien, ifølge Reigstad.

– De hadde allerede tenkt gjennom studiedesign og samarbeidspartnere, og fått de tillatelsene de trengte, sier Reigstad.

Studien ble nemlig utarbeidet i kjølvannet av svineinfluensa-pandemien. For å være forberedt til neste pandemi – hva nå enn den måtte bli.

Reigstad kjenner ikke til at det finnes tilsvarende studier i Norge.

Men mange norske forskere setter i gang studier i disse dager for å forske på hvordan covid-19 påvirker gravide og barnet deres.

Blant annet har Folkehelseinsituttet innført at alle gravide som blir lagt inn på sykehus på grunn av covid-19 skal registreres i Medisinsk fødselsregister, blant annet omtalt i Dagens medisin.

Referanser:

Marian Knight mfl.: Characteristics and outcomes of pregnant women hospitalised with confirmed SARS-CoV-2 infection in the UK: a national cohort study using the UK Obstetric Surveillance System (UKOSS). medRxiv, 2020. (Sammendrag). Doi.org/10.1101/2020.05.08.20089268

Aamna Mohdin: BAME women make up 55% of UK pregnancy hospitalisations with Covid-19. Artikkel i The Guardian, 2020.

Marte Myhre Reigstad: Hva skjer hvis du blir smittet av koronaviruset når du er gravid? Innlegg på Kvinnehelsebloggen, 2020.