Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning - les mer.

Nå som vi har en ny pandemi, stiller forskerne seg spørsmålet om hvordan koronaviruset påvirker gravide og fostre.
Nå som vi har en ny pandemi, stiller forskerne seg spørsmålet om hvordan koronaviruset påvirker gravide og fostre.

Under pandemien i 2009 og 2010 var det flere gravide som ble syke. Noen av disse mistet fosteret.

Det gjaldt spesielt gravide som fikk svineinfluensa i første trimester, viser en ny studie.

Publisert

– Svineinfluensa så ut til å gi økt risiko for dødfødsel, sier Nina Gunnes. Hun er statistiker og forsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Blant de gravide som fikk influensa under pandemien i 2009/2010, var det nemlig flere enn vanlig som mistet fosteret.

Og det gjaldt spesielt for de som ble syke i første trimester.

Det viser en ny studie i tidsskriftet European Journal of Epidemiology som Gunnes utførte ved Folkehelseinstituttet, sammen med tidligere kollegaer.

En av disse er Siri Eldevik Håberg. Hun sier resultatet ikke var uventet.

– Fosteret er sårbart i første trimester, og risikoen for abort er også størst i dette trimesteret. Det er ikke overraskende at infeksjoner i svangerskapet kan påvirke fosteret i denne sårbare fasen, sier Håberg, som er lege og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Nina Gunnes, statistiker og forsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.
Nina Gunnes, statistiker og forsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

19 personer mistet fosteret

Forskerne brukte ulike nasjonale helseregistre for å samle informasjon om gravide.

Av de 1406 gravide som fikk en influensadiagnose i første trimester under pandemien i 2009/2010, var det 19 stykker som mistet fosteret.

Det utgjør en dobbelt så stor risiko for å miste fosteret, sammenlignet med de som ikke fikk en influensadiagnose.

Dobbelt så stor risiko kan imidlertid høres mer dramatisk ut enn det i virkeligheten er.

– Til tross for at vi ser en økt risiko, så er det heldigvis ikke mange som mister fosteret, sier Gunnes.

Den nye studien bygger videre på forskning som ble publisert tidsskriftet New England Journal of Medicine i 2013.

Fant ikke samme effekt av sesonginfluensa

Samtidig fant ikke forskerne noen større risiko for å miste fosteret blant gravide med vanlig sesonginfluensa.

I den samme studien undersøkte forskerne nemlig hvordan det gikk med de rundt 8000 gravide som fikk en influensadiagnose under graviditeten − i årene før og etter pandemien.

Men Gunnes sier studien ikke gir en endelig konklusjon om sesonginfluensa. For det kan ha vært effekter de ikke fanget opp. Blant annet fordi registreringen av sesonginfluensa trolig er dårligere enn den var under pandemien i 2009/2010.

Mange tilfeller av sesonginfluensa kan derfor ha gått under radaren og ikke blitt med i studien.

Håberg mener uansett at det er viktig at gravide vaksinerer seg mot influensa.

– Gravide har selv økt risiko for å bli alvorlig syke av influensa og bør derfor vaksinere seg. I tillegg beskytter influensavaksine i svangerskapet det nyfødte barnet i de første månedene etter fødsel, sier forskeren ved Folkehelseinstituttet.

Siri Eldevik Håberg, lege og forsker ved Folkehelseinstituttet.
Siri Eldevik Håberg, lege og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Mangelfull informasjon om spontanaborter

Gunnes trekker også frem noen andre usikkerhetsmomenter ved studien.

For det første blir ikke spontanaborter i første trimester registrert i medisinsk fødselsregister, som studien baserer seg på.

Med andre ord er det bare hvis fosteret døde i andre eller tredje trimester, at fosterdødsfallet ble med i studien. Så hvis noen av de influensasyke gravide spontanaborterte allerede i første trimester, ble det ikke registrert.

Få laboratorietester

En annen usikkerhet er selve influensadiagnosene.

De fleste influensadiagnosene ble nemlig satt av en lege uten at diagnosen ble bekreftet med en laboratorietest. Det gjaldt både under influensapandemien og i årene før og etter.

Derfor kan ikke forskerne vite helt sikkert om alle som fikk diagnosen faktisk hadde influensa.

På den andre siden er det trolig også store mørketall, sier Gunnes. For de som var syke, men aldri dro til legen, ble heller ikke registrert med en slik diagnose i helseregistrene.

Usikker effekt av covid-19

Nå som vi har en ny pandemi, stiller forskerne seg spørsmålet om hvordan koronaviruset påvirker gravide og fostre.

Håberg sier det er for tidlig å svare på hvilke lærdommer vi kan ta med oss fra forskningen deres på influensa. Men at mye av den samme forskningsmetoden kan brukes for å studere hvilken effekt covid-19 har på gravide og foster.

– Dette er viktige spørsmål som vi kan studere ved å bruke norske registre. Vi vet ikke ennå hvordan covid-19 påvirker svangerskap og foster, sier Håberg.

Som statistiker legger Gunnes også vekt på hvor spesielle de norske helseregistrene er.

For det at vi kan finne ut hvordan det går med helsa til befolkningen vår er ingen selvfølge.

– Før jeg begynte å jobbe med registerstudier, tok jeg det for gitt at vi har tilgang til gode, kvalitetssikrede registre som kan kobles sammen ved bruk av personers fødselsnummer.

– Men så begynte jeg med internasjonalt samarbeid, og da innså jeg jo at vi i Norden er i en helt unik posisjon i forhold til mange andre land når det gjelder dette, sier Gunnes.

Svineinfluensavaksinen ga ikke økt risiko

I den nye studien har forskerne også undersøkt om de gravide som fikk vaksine mot svineinfluensa, mistet fosteret oftere enn vanlig.

Det gjorde de ikke. Det var altså ingenting som tydet på at svineinfluensavaksinen var farlig for fosteret.

Og svineinfluensavaksinen beskyttet helsa til mor, har Gunnes og kollegaer sett i tidligere forskning.

Referanser:

Nina Gunnes mfl: Seasonal and pandemic influenza during pregnancy and risk of fetal death: A Norwegian registry-based cohort study, European Journal of Epidemiology, 2020. Doi.org/10.1007/s10654-020-00600-z

Siri E. Håberg mfl: Risk of Fetal Death after Pandemic Influenza Virus Infection or Vaccination, The New England Journal of Medicine, 2013. DOI: 10.1056/NEJMoa1207210