For mange av oss har hverdagen blitt annerledes etter koronaviruset kom til Norge. Men ved landets fødeavdelinger kommer det nye barn til verden hver dag.
− Det er fint å se at verden går videre selv med koronaviruset. Kvinnene kommer jo inn på sykehuset og føder uansett, sier Silje Pettersen. Hun er fødselslege ved Oslo universitetssykehus og forsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.
Selv om smittevern preger hverdagen, er jobben til jordmødre og fødselsleger fortsatt den samme: å hjelpe mor og barn med å komme seg trygt gjennom fødselen.
Det kan for eksempel være å stoppe blødningen til mor etter fødsel. For stadig flere av de som føder, skjer nemlig ikke dette av seg selv.
Det viser foreløpige resultater av forskningen til Pettersen og kollegaer ved Oslo universitetssykehus.
Flere med alvorlig blødning
Når morkaken løsner, etterlater det et åpent sår i livmoren. Derfor blør alle kvinner etter fødsel. Hos de fleste trekker livmoren seg fort sammen, og såret lukker seg. Men ikke for alle.
På verdensbasis dør rundt 75 000 mødre av blødning etter fødsel, ifølge Pettersen. Her i landet er det mange år siden noen døde av å blø for mye.
Men ved Oslo universitetssykehus er det flere kvinner som får en alvorlig blødning etter fødsel nå enn for ti år siden. Folk flest har rundt 4−5 liter blod i kroppen totalt. Disse kvinnene har blødd mer enn 1,5 liter blod etter fødselen.
For å regne ut hvor mye en kvinne har blødd etter fødsel, må en jordmor eller lege samle sammen alt av kompresser og lignende de har brukt til å tørke vekk blodet. Heldigvis tåler gravide å blø mer enn vanlig, sier fødselslege og forsker Silje Pettersen.(Foto: Silje Pettersen)
Mistet tre liter blod
En av de som har opplevd dette, er Sofie Kleivene-Briseid. For to og et halvt år siden fødte hun en frisk og fin datter ved Rikshospitalet. Selve fødselen gikk fint, forteller hun. Men hele morkaken kom ikke ut slik den skulle.
Så var rommet plutselig fullt av folk.
− De var veldig rolige, så jeg opplevde det ikke som veldig dramatisk, men jeg skjønte ikke hva som skjedde, sier Kleivene-Briseid.
Hun fikk beskjed om å flytte seg over i en annen seng. Da hun reiste seg opp, var det plutselig blod overalt.
Den nybakte moren måtte gi fra seg barnet til mannen sin og ble trillet rett inn på operasjonssalen. Hun husker at en av jordmødrene satt seg oppi senga hennes med albuen presset ned i magen hennes for å stoppe blødningen. Og at det var veldig smertefullt.
Så ble hun lagt i narkose.
Legene skrapet ut restene av morkaken, som ikke hadde løsnet, slik at livmoren fikk trukket seg sammen. Kleivene-Briseid mistet tre liter blod før legene fikk stoppet blødningen.
Etter å ha mistet tre liter blod måtte Sofie Kleivene-Briseid sitte i rullestol da hun skulle vise frem babyen til foreldrene sine. Men hun kom seg fort på beina igjen.(Foto: Privat)
Skremmende for mange
Annonse
Rundt 2500 kvinner hatt en alvorlig blødning etter fødsel på Oslo universitetssykehus i tidsperioden 2008−2017, ifølge forskningen til Pettersen.
For de som mister mye blod, kan det være en veldig skremmende opplevelse, sier hun.
− Mange av de som opplever en alvorlig blødning etter fødsel, sitter igjen med følelsen av at de skulle dø. Det er en veldig vond følelse etterpå at de trodde de skulle dø fra den nyfødte babyen sin, sier Pettersen.
Sofie Kleivene-Briseid var riktignok ganske redusert da hun våknet opp fra operasjonen. Men etter to blodoverføringer dro hun hjem med mann og barn − bare én dag senere enn planlagt.
Det er først nå i det siste at hun har begynt å tenke på at det kunne ha vært farlig.
− Ikke at jeg er så veldig redd, men det har kanskje gått opp for meg at det var litt dramatisk. Og så vet jeg at jeg kommer til å bli fulgt opp hvis jeg blir gravid igjen, fordi det er større sjanse for at det kan skje med meg enn med andre, sier Kleivene-Briseid.
Fellestrekk hos de som blør mye
Det er ikke bare de som har hatt en tidligere alvorlig blødning som har større risiko for at det skal skje igjen ved neste fødsel.
Det er nemlig noen fellestrekk som går igjen hos flere av kvinnene som blør mye etter fødsel.
For eksempel at fødselen har blitt satt i gang, at den varer lenge eller at den ender i keisersnitt. Eller at mor er eldre, har blitt gravid med assistert befruktning eller at hun har hatt tidligere keisersnitt.
Alle disse tingene har blitt vanligere de siste årene. Det kan kanskje være med på å forklare hvorfor flere av de som føder, blør alvorlig mye nå enn de gjorde for ti år siden, sier Pettersen.
Samtidig presiserer hun at fødende uten noen av disse risikofaktorene også kan få en alvorlig blødning.
Annonse
Silje Pettersen er fødselslege ved Oslo universitetssykehus og holder på med en doktorgrad om blødning etter fødsel(Foto: Nina Gunnes).
Mistet fire liter blod
En annen som har gått gjennom en alvorlig blødning, er Therese Jensen. For snart ett år siden gikk hun gravid på overtid og måtte settes i gang ved Ullevål sykehus.
Fødselen gikk fint og den nye lillesøsteren hadde det bra.
− Jeg ringte til mamma og sa hva storesøster skulle ha på matpakka dagen etterpå. Men plutselig ble jeg dårlig og begynte å kaste opp, sier Jensen.
Hun hadde mistet for mye blod. På samme måte som Sofie Kleivene-Briseid, hadde ikke morkaken løsnet ordentlig.
Jensen ble operert, men blødningen stoppet ikke. Det var fortsatt rester igjen av morkaken, og legene måtte operere henne for andre gang.
Hun mistet til sammen fire liter blod. Altså hadde hun byttet ut nesten alt blodet i kroppen.
Allikevel var ikke Jensen redd for livet sitt da det stod på.
− Jeg var nok i overlevelsesmodus. Tror jeg hverken orket eller klarte å tenke at dette ikke går bra, sier hun.
184 kvinner med livstruende blødning
De foreløpige resultatene av forskningen til Pettersen bekrefter at ingen har dødd av blødning ved Oslo universitetssykehus de ti siste årene.
− Men vi må være årvåkne så dette ikke endrer seg. I England, Italia og USA har de sett at blødning er en økende årsak til dødsfall under fødsel, sier Pettersen.
Annonse
Derfor er det viktig for forskerne å undersøke hvor mange kvinner som blødde så mye at de kunne ha dødd. På den måten kan de finne ut om dette skjer oftere nå enn før.
Svaret er heldigvis nei. Det er ikke flere som har disse aller mest alvorlige blødningene nå enn for ti år siden. Dette gjelder tilfeller hvor kvinnen fikk mer enn seks poser med røde blodceller, fjernet livmor eller fikk plugget igjen blodårene i livmoren med gel for å stoppe blødningen.
Ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet var det i alt 184 kvinner som hadde en slik livstruende blødning i tiårsperioden 2008−2017.
Therese Jensen får blodoverføring mens hun ammer sin to uker gamle datter. Mormor flyttet nærmest inn på sykehuset for å passe barnebarnet mens far var hjemme med det eldste barnet. Det gjorde at mor ikke ble skilt fra babyen sin, som mange opplever etter en alvorlig blødning.(Foto: Privat)
Fikk gule stafylokokker og blodforgiftning
For Therese Jensen var ikke komplikasjonene over.
Etter at hun hadde blitt sendt hjem fra sykehuset, fikk hun feber og voldsomme frostrier. Samboeren til Jensen insisterte på å kjøre henne til sykehuset, selv om de hadde fått beskjed om at det ikke var nødvendig.
Ved Ullevål sykehus tok de blodprøver av den nybakte moren. Og plutselig lå hun på isolat.
Hun hadde fått blodforgiftning og flere ulike infeksjoner. Blant annet gule stafylokokker.
Å bli operert og lagt i narkose er en risiko i seg selv, sier Pettersen. Det går som regel bra, men de som blir operert er litt mer utsatt for å få blant annet blodforgiftning og blodpropp.
De som har hatt en alvorlig blødning blir også oftere deprimerte etter fødsel eller har dårlig fysisk form i etterkant. Og de som får operert ut livmoren, kan ikke bli gravide igjen.
Noen få får også nyresvikt eller en sjelden tilstand som heter Sheehans syndrom.
En tredje operasjon
Etter en uke til på sykehuset fikk Therese Jensen beskjed om å dra hjem igjen, men måtte innom daglig for å få mer antibiotika. Og til slutt fant legene ut at det fortsatt var en del av morkaka igjen inni livmoren.
Annonse
Hun ble lagt inn på sykehuset igjen og operert for tredje gang.
Dette ble den siste operasjonen hennes. Da hun reiste hjem fra sykehuset for siste gang, hadde det gått nesten en måned siden fødselen.
Vel hjemme igjen gikk det gradvis opp for henne hva hun hadde vært gjennom.
− Det kom litt tanker etter hvert om hvor alvorlig dette var. Jeg gråt mer i ettertid enn da det stod på, sier Jensen.
Men hun er takknemlig for at alt gikk bra til slutt og at hun og samboeren nå har to friske barn.
Koronavirus belaster intensivavdelingene
Nå som intensivavdelingene ved norske sykehus fyller seg opp med pasienter med koronavirus-infeksjon, må jordmødre og fødselsleger være ekstra årvåkne, sier Pettersen.
− Det er viktig at vi forsøker å unngå at fødende kvinner blør så mye at de havner på intensiven, sier Pettersen.
Men det er alltid viktig. Ikke bare nå, presiserer fødselslegen.
Tidligere forskning har vist at det er mulig å redusere antallet alvorlige blødninger ved å bedre rutinene på fødestuen. Forskning ved et sykehus i Cardiff viste at det ble færre alvorlige blødninger når erfarne jordmødre eller fødselsleger ble tilkalt raskt når de fødende hadde mistet mer enn en halvliter blod.
Det er også viktig å være obs på hvem som er i risikogruppen for alvorlig blødning, sier Pettersen. Og samtidig huske på at fødende helt uten risikofaktorer kan ende opp med å blø alvorlig mye.
På lengre sikt tror Pettersen det er viktig at fødeavdelingene jobber systematisk for å redusere unødvendig bruk av inngrep som potensielt kan føre til en alvorlig blødning. Som keisersnitt, igangsettelser og bruk av drypp for å stimulere fødselen.
− Det er viktig at vi gjør disse inngrepene bare når det er nødvendig, sier Pettersen.
Referanser:
Silje Pettersen og Lill Trine Nyfløt: Trends of severe PPH and maternal near misses during a 10-year period at Oslo University Hospital, sammendrag til European Congress of Obstetrics and Gynaecology 2020 (som er utsatt på grunn av Covid-19-pandemien).
