Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning - les mer.

Prosjektleder Marit Severinsen (på huk til venstre) med flerkulturelle doulaer som ble ferdigkurset i Trondheim desember 2019.

Innvandrere fra flere land får mindre epidural under fødsel enn norskfødte kvinner

– Det kan føre til en unødvendig tøff fødsel for noen kvinner, sier forsker og jordmor Åsa Waldum.

Når noen grupper kvinner får mindre epidural enn andre, bør vi ta det på alvor.

Det mener Åsa Waldum, som er jordmor og forsker på smertelindring under fødsel ved Oslo universitetssykehus.

For selv om mange klarer seg helt fint uten smertelindring, kan noen kvinner oppleve unødvendig tøffe fødsler.

Den nye studien til Waldum og kollegaer ved Oslo universitetssykehus og Nasjonalt senter for kvinnehelse viser at det er slike forskjeller i Norge. Innvandrere fra noen land skiller seg ut.

De som ble født i Afrika sør for Sahara brukte minst epidural under fødsel. Etterfulgt av kvinner født i Øst-Asia, Nord-Afrika og Midtøsten.

Forskjellene kan få konsekvenser for noen av disse kvinnene.

Epidural

Epidural er en smertelindring som brukes ved akutt smerte, som ved fødsel, skader eller operasjoner.

Et kateter settes inn i nedre del av ryggen og smertestillende middel sprøytes inn i ryggkanalen.


Kilde NHI.no

Traumatiske opplevelser

– Siden fødsler er så veldig forskjellig, er det noen som vil ha en traumatisk opplevelse uten smertelindring. Neste gang vil de kanskje velge keisersnitt.

– Eidural kan bidra til at fødselsopplevelsen blir bedre for noen. Det kan påvirke alt fra amming til tilknytningen til barnet, sier Waldum.

Samtidig legger hun vekt på at det ikke finnes noen fasit. For mens noen fødende synes det er en stor lettelse å få smertelindring med epidural, vil andre helst klare seg uten.

– Nei, det finnes ikke noe «riktig» nivå her. Det er store individuelle forskjeller, og hver kvinne bør bli møtt ut ifra hennes individuelle behov og ønsker, sier forskeren.

Men forskjellene de fant i den nye studien kan tyde på at det også er andre ting enn individuelle behov som avgjør hvem som får smertelindring.

Åsa Waldum, jordmor og forsker på smertelindring under fødsel ved Oslo universitetssykehus.

Oftere epidural blant kvinner fra Sør-Amerika

Samtidig er det verdt å merke seg at ikke alle med innvandrerbakgrunn fikk mindre epidural.

Kvinner som er født i Sør-Amerika eller Karibia, skilte seg ut på en annen måte.

De fikk nemlig oftere epidural enn norskfødte kvinner. Kvinnene innvandret fra disse områdene hadde faktisk dobbelt så stor sannsynlighet for å få epidural, viser den nye studien.

Resultatene er basert på informasjon fra Medisinsk fødselsregister om nesten 850 000 fødsler i Norge mellom 2000 og 2015. Informasjon om hvilket land kvinnene selv ble født i, hentet forskerne hos Statistisk sentralbyrå.

Og for å få store nok grupper til å regne på forskjeller, måtte forskerne gruppere kvinner fra flere land sammen.

Derfor kan de ikke uttale seg om forskjeller mellom enkeltland. Men forskningen sier kanskje allikevel noe om holdninger i hjemlandet til kvinnene.

Vanlig eller ikke i hjemlandet

Hvem som får mest og minst epidural kan handle om hjemlandet.

For epiduralbruken samsvarer ganske godt med hvor vanlig det er å bruke denne typen smertelindring i hjemlandet, ifølge Waldum.

Forskerne kan likevel ikke konkludere på årsaker ut ifra denne studien. For det finnes flere mulige forklaringer på forskjellene:

Dårlig kommunikasjon mellom helsepersonell og de fødende kan være én av dem. Ikke bare språkbarrierer, men også andre kulturelle forskjeller.

– Det kan være forskjellige måter å uttrykke smerte på. Man kan ikke se bort fra at det er vanskeligere å tolke smerte når kvinnen kommer fra en annen kultur, sier Waldum.

Ingvil Krarup Sørbye ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Bør bruke tolk oftere

En av de andre forskerne bak den nye studien, Ingvil Krarup Sørbye ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, peker også på at innvandrerkvinner må få nok informasjon.

– Jordmødre i svangerskapsomsorgen er generelt gode til å informere om smertelindring i fødsel. Allikevel kan noen kvinner faller utenfor systemet eller ikke få med seg denne informasjonen, sier Sørbye.

Hun etterlyser mer bruk av tolk.

– Vi må sikre oss at alle – også kvinner med språkutfordringer eller manglende helsekompetanse − får med seg slik informasjon. Og at vi går den lille ekstra runden, for eksempel med tolkehjelp, for å sikre at alle er med, sier forskeren.

Helsepersonell bør også være bevisste på epidural kan ha et dårlig rykte i landet kvinnene kommer fra.

Feiloppfatninger

Noen er for eksempel redde for at epidural kan føre til kroniske ryggsmerter og lammelser. Tidligere studier har vist at slike oppfatninger hindrer kvinner fra å velge denne smertelindringen, forteller Sørbye.

Waldum legger vekt på at epidural er trygt å bruke i Norge.

Samtidig kan legemiddelet, som med alle andre medisiner, gi visse bivirkninger. Målet trenger derfor ikke være at alle skal ta så mye epidural som norskfødte kvinner, sier Waldum.

– Det er ikke et poeng at alle skal ta mest mulig epidural. Men jeg er opptatt av at kvinnen skal ha all informasjon, både om hva som er positivt og hva som er negativt. Slik kan hun ta et informert valg, sier Waldum.

Hun trekker frem et tilbud som kan være en støtte for noen av de fødende som er nye i Norge.

Nemlig å bruke en flerkulturell hjelper kalt doula.

Støtte før, under og etter fødselen

Disse kvinnene snakker samme språk som den gravide og har lignende bakgrunn. De er ikke tolker eller helsearbeidere, men har selv født barn i Norge og kjenner det norske helsevesenet.

– En flerkulturell doula er en støtteperson for kvinner som er i en ekstremt sårbar livssituasjon. De blir kjent under svangerskapet, hun er med under fødsel og de treffes i barseltiden, forteller Marit Stene Severinsen. Hun er jordmor ved Oslo universitetssykehus og leder prosjektet.

Så langt har 115 kvinner brukt ordningen, som er innført ved flere sykehus i Norge.

Severinsen synes den nye studien om epiduralbruk er interessant. Hun trekker spesielt frem gruppene med innvandrerkvinner som fikk mindre epidural enn kvinner som er født i Norge.

– Jeg synes det er trist at de har mindre tilgang på smertestillende, sier hun.

For noen av disse kvinnene kunne kanskje en flerkulturell doula vært løsningen, mener hun. Men det betyr ikke at alle som er nye i Norge trenger en fødselshjelper. I mange tilfeller vil det være nok at jordmor benytter seg av tolk når det trengs, ifølge Severinsen.

Mer informasjon før fødselen

Hun etterlyser derimot tilrettelagt informasjon for alle som ikke har norsk som morsmål. Og denne informasjonen må komme under graviditeten. Altså før fødselen er i gang.

Det er det flere forskere som er opptatt av. I forskningsprosjektet MIPREG vil Ingvil Sørbye og kollegaer prøve på nettopp dette.

Planen er å teste ut en ny flerspråklig app med informasjon om graviditet og fødsel til innvandrerkvinner.

I dette prosjektet spør også forskerne kvinner som nylig kom til Norge hvordan de opplevde det norske helsevesenet under graviditeten og fødselen.

Det vil kanskje gi noen svar om epiduralbruk også.

– Vi intervjuer 400 nyankomne innvandrerkvinner etter fødsel og spør dem blant annet om de var fornøyd med smertelindringen under fødselen, sier Sørbye.

Referanser:

Åsa Henning Waldum mfl: The provision of epidural analgesia during labor according to maternal birthplace: a Norwegian register study, BMC Pregnancy and Childbirth, 2020, https://doi.org/10.1186/s12884-020-03021-8

Aina Haugaard mfl: Norwegian multicultural doulas’ experiences of supporting newly-arrived migrant women during pregnancy and childbirth: A qualitative study, Sexual & Reproductive Healthcare, 2020, https://doi.org/10.1016/j.srhc.2020.100540

Powered by Labrador CMS