– Dette er sannsynligvis  fordi man vil unngå å miste lykkefølelsen dersom et tap skulle inntreffe - det sosialpsykologene kaller mood preservation effect, forklarer professor Fred Schroyen.

Han forsker ved Norges Handelshøyskole og har risikopreferanser som ett av sine forskningsfelt. 

«Mood preservation»-effekten konkurrerer med «distorted perception»-effekten: Det siste betyr at man undervurderer sannsynligheten for et dårlig utfall når man er i god stemning. 

– Vi finner at den første effekten dominerer, unntatt for mennesker som er virkelig høyt oppe. Disse vil bli dominert av den siste effekten og undervurdere sannsynligheten for dårlige utfall, sier Schroyen.

Mer glad i risiko enn amerikanerne

Schroyen har sett på hvordan holdningen til risiko og usikkerhet er i ulike aldersgrupper, mellom kjønnene, innen ulike lønnsgrupper og i forhold til hvor de bor i landet.

Sammen med forskerkollega Karl Ove Aarbu har han kommet frem til at det er store forskjeller innad i befolkningen, også når man justerer for faktorer som alder, kjønn og bosted.

– Nordmenn er ikke spesielt glade i risiko, men i forhold til land som for eksempel USA, har folk i Norge en generelt lavere terskel for å ta en sjanse, sier Schroyen.

At Norge er en en solid velferdsstat med et sjenerøst sikkerhetsnett, kan være årsaken til at nordmenn har mindre imot risiko enn amerikanere, tror han.

– Relativ risikoaversjon er et mål på hvor sterkt vi misliker risiko. For en person som ikke bryr seg om risiko ligger dette tallet på null.

- For gjennomsnittsnordmannen ligger dette tallet på fire, mens det i USA blir målt til omtrent åtte når samme metoden blir brukt, sier Schroyen. 

Tallene for Norge er basert på spørreundersøkelser der 1500 personer i et representativt utvalg av den norske befolkningen svarte på spørsmål omkring sine holdninger til risiko.

Alder og kjønn spiller inn

– Norske kvinner er mindre glade i risiko enn norske menn. Dette samsvarer med undersøkelser gjort i andre land og kan være med på å forklare hvorfor lederposisjoner i samfunnet som oftest er besatt av menn, sier Schroyen. 

Men dette er ikke hele forklaringen. Selv om det kontrolleres for risikoaversjon har kjønn en separat signifikant effekt på sannsynligheten for å ta en lederrolle.

Alder er også avgjørende for ens risikoholdning. Jo eldre man blir, dess mer styrer man unna risikable alternativer, ifølge studien

Vis meg hvor du jobber…

Forskerne har også funnet at forholdet du har til risiko er med på å bestemme yrkeskarriere og hvor man foretrekker å jobbe.

Personer som i større grad mistrives med risiko trekker gjerne inn i offentlig sektor, eller store selskaper, viser tallene til Aarbu og Schroyen. Lavere sannsynlighet for å miste jobben er et sannsynlig motiv, tror de.

– Vi ser at de som misliker risiko har en tendens til å arbeide i det offentlige. Det kan være fordi man har et større stillingsvern når man jobber i denne sektoren, og at man på den måten unnslipper noe av den risikoen arbeidstakere i privat sektor opplever. 

– Store selskaper er også populært blant de som misliker risiko. Arbeidstakerne tenker nok at slike selskaper er mer solide og at å miste jobben er mindre sannsynlig enn det er mindre bedrifter, noe flere andre statistikker også bekrefter, forklarer Fred Schroyen.

Innovasjon og nyskapning

Et lands samlede risikopreferanser har mye å si for økonomisk utvikling. Spesielt innovasjon og nyskapning påvirkes av individenes holdning til risiko.

– For at det skal være vilje til å satse på  nye ideer kan ikke frykten for å ta risiko være for stor. Sånn sett kan vi være glad for at nordmenn ikke er mer risikoaverse enn det våre undersøkelser viser, sier økonomiprofessoren.

Også når det gjelder helsespørsmål spiller holdinger til risiko inn. Aarbu og Schroyen finner at relativ risikoaversjon kan knyttes til sannsynligheten for at en person røyker.

Respondenter med en høyere grad av riskoaversjon har lavere sannsynlighet til å røyke. Derimot fant man ikke noen signifikante sammenhenger mellom risikoreferanser og overvekt. 

Finanskrisen kan ha endret oss

Spørreundersøkelsen forskerne baserer studien på ble gjennomført i 2006. Man fant da at de som befinner seg på aksjemarkedet gjerne også utsetter seg for mer risiko på andre arenaer, enn de som ikke handler med aksjer.

– Tallene våre er hentet inn før finanskrisen slo til i 2008, og det kan tenkes at denne enkelthendelsen kan ha påvirket investorenes risikoholdninger, sier Schroyen. 

– Finanskrisen kan ha økt risikoaversjon, men den har også økt flyktigheten i markedene. I hvor stor grad mer forsiktige økonomiske beslutninger skyldes det ene eller det andre er et empirisk spørsmål, forteller han.

Forskerne ønsker videre å se nærmere nettopp på disse problemstillingene med hjelp av nye data samlet inn etter finanskrisen.  I tillegg ønsker de å skille ren risikoaversjon fra taps- eller skuffelsesaversjon. 

Hypotesen er at den relative risikoaversjonsgraden målt per idag er en kombinasjon av begge holdninger.

Referanse:

Aarbu & Schroyen: Mapping risk aversion in Norway using hypothetical income gambles.