Bruk av kamera og e-post i behandling av sårpasienter er lønnsomt for samfunnet. Men for hjemmetjenesten betyr det økte kostnader, viser en analyse utført av Norut Samfunn.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hjemmetjenesten i Tromsø kommune har prøvd ut en ny ordning med teledermatologi for pasienter med kroniske sår.
I stedet for at pasienten skal dra til sykehuset for fysisk konsultasjon, har helsearbeiderne sendt digitale bilder til Hudavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og fått veiledning på e-post.
Forsker Mikko Moilanen ved Norut Samfunn har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet analysert investeringer og kostnader ved tjenesten.
Resultatene viser at tjenesten er lønnsom for samfunnet dersom den brukes mye, og både UNN, pasienter og pårørende sparer tid og penger.
Pasientene får stilt diagnose på hjemstedet og slipper å vente på time hos sykehuset, i tillegg til at de sparer reiseutgifter. Sykehuset på sin side bruker mindre tid på fysiske konsultasjoner og sparer utstyr til sårstell.
Bør skaffe finansiering
Helsearbeiderne får derimot mer å gjøre, og analysen viser at tjenesten ikke lønner seg for hjemmetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten (NAV).
Riktignok sparer helsearbeiderne reisetid og kan få økt kompetanse gjennom kontakten med sykehuset, men de må bruke mer tid på korrespondanse med sykehuset, og bruker mer materiell til sårbehandling.
At teledermatologi er ulønnsom for hjemmetjenesten kan være en stor barriere for driften av tjenesten. Moilanen mener derfor at det bør komme på plass gode finansieringsløsninger slik at dette kan tas i bruk i større grad enn i dag.
Han stiller også spørsmål ved om en slik tjeneste trenger å være lønnsom, så lenge den fører til økt livskvalitet for pasienter med kroniske sårlidelser.
