Stadig flere tar til orde for å stramme inn på statens oljepengebruk ved å endre handlingsregelen. – Svært uklokt, sier økonomiprofessor Øystein Thøgersen.
Handlingsregelen fastslår hvor stor andel av inntektene fra oljevirksomheten som fra år til år kan brukes i norsk økonomi.
Handlingsregelen ble vedtatt av Stortinget våren 2001, jf. St.meld. nr. 29 (2000-2001) om retningslinjer for budsjettpolitikken.
Regelen innebærer at Stortinget ikke skal bruke mer oljepenger på statsbudsjettet enn det som tilsvarer den årlige avkastningen vi ved inngangen av året kan regne med å få fra Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet).
I utgangspunktet betyr det at Stortinget ikke skal bruke mer enn fire prosent av fondskapitalen for å skape balanse i statsbudsjettet.
Kilde: Store norske leksikon
Handlingsregelen fastslår hvor stor andel av inntektene fra oljevirksomheten som fra år til år kan brukes i norsk økonomi.
Regelen, som ble vedtatt i Stortinget i 2001, sier at man ikke kan bruke mer enn fire prosent av oljefondets verdi i de årlige statsbudsjetter.
Kun midlertidige forhold
På det kommende Venstre-landsmøtet vil det ifølge Aftenposten bli foreslått å redusere pengebruken fra fire til tre prosent. Argumentene er blant annet at det vil hjelpe norsk konkurranseutsatt næringsliv og at det sikrer lenger levetid for fondet.
Også sentralbanksjefen og SSB-sjefen har tidligere tatt til orde for å endre handlingsregelen, men alle møter motbør fra forskerhold.
– Handlingsregelen bør ligge fast. Mange av argumentene for å justere ned handlingsregelen nå gjenspeiler midlertidige forhold. Å tukle med handlingsregelen vil være usedvanlig uklokt, fordi det vil underminere legitimiteten som handlingsregelen har i dag, sier professor Øystein Thøgersen ved institutt for samfunnsøkonomi på NHH.
En fleksibel regel
Han understreker at handlingsregelen inneholder en rekke klausuler som allerede gjør det mulig å bruke mindre enn fire prosent av avkastningen av oljefondet.
- Fleksibiliteten til handlingsregelen gjør at vi kan ta hensyn til høy utvinning, god oljepris og lav arbeidsledighet uten å vedta en regelendring, sier Øystein Thøgersen, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. (Foto: NHH)
Derfor mener han en regelendring er helt unødvendig, selv om han ser gode argumenter for å redusere oljepengebruken akkurat nå.
– Vi har for tiden høy oljeutvinning, en god oljepris, konjunkturene er gode med blant annet lav arbeidsledighet og renten er uvanlig lav. Men fleksibiliteten til handlingsregelen gjør at vi kan ta hensyn til disse forholdene uten å vedta en regelendring, sier Thøgersen, som fra 2004-2009 også var medlem i Norges Banks hovedstyre.
Denne fleksibiliteten er også grunnen til at han i det kommende statsbudsjettet tror det vil bli lagt opp til å bruke i underkant av tre prosent av avkastningen fra oljefondet.
– En fantastisk suksess
Thøgersen sier det er viktig å holde fast ved prinsippet om at handlingsregelen skal ha evighetens perspektiv, og ikke la seg påvirke av hendelser av midlertidig karakter.
– Da regelen ble laget, ble det sett på tidsserier for finansmarkedenes utvikling i et hundreårsperspektiv. Slik kom en fram til fire prosent. Vi må også huske på at denne regelen så langt har vært en fantastisk suksess for Norge, og det er det langsiktige perspektivet vårt som har vært suksessoppskriften.
Professoren mener sentralbanksjefen er for episodeorientert når han støtter en endring, og frykter justering av handlingsregelen vil åpne en stor svart boks.
– Faren vil da være at vi om noen år finner ut at det er behov for å justere handlingsregelen kraftig opp igjen. En slik utvikling mot en justerbare regel, vil undergrave tilliten til handlingsregelen som en viktig rettesnor for vår oljepengebruk, sier Thøgersen.
