I løpet av de siste tre årene har over hundre nordmenn fått behandling for kneskader ved at friske bruskceller tatt fra pasienten dyrkes og utvikles i laboratoriet, for så å opereres inn igjen i det skadde området.

- Norge har en aktiv befolkning. Mange rammes av bruskskader i knær, hofter eller ankler etter et fall, en ulykke eller slitasje, forteller professor i ortopedi Lars Engebretsen.

- Kroppens egen evne til å reparere bruskskader er ikke så god, derfor begynte vi å eksperimentere med bruskdyrkning utenfor menneskekroppen.

Engebretsen leder brusktransplantasjonsforskningen i gruppen for eksperimentell ortopedi ved Institutt for kirurgisk forskning på Rikshospitalet-Radiumhospitalet.

Nå er gruppen i gang med å bytte ut dyrkede bruskceller med voksne stamceller. Håpet er at stamcellene skal lage bedre brusk.

Godsaker til cellene

Brusktransplantasjon innebærer at man tar en bitte liten bit brusk fra pasientens kne, sender den til laben der cellene får ulike godsaker, for eksempel mye CO2 og et miljø med lavt oksygennivå. I løpet av to uker kan 2000 celler bli til 40 millioner.

Fordelen med stamceller er at de kan tas fra ulike deler av kroppen, f.eks. fett, benmarg eller leddhinner.

Men stamcellen har lyst til å bli så mye forskjellig. Derfor jobber forskerne med å gi stamcellene riktig beskjed, f.eks. ved å gi dem samme vekstvilkår som bruskceller, og tøye og dra litt i dem, for bruskceller er vant til belastning.

Det er gjort forsøk på kaniner, og resultatene er lovende. Engebretsen tror stamcelletransplantasjon snart kan gjøres på mennesker.

Finere brusk

- Når vi har fulgt pasienter opp gjennom årene, ser vi at vi har lykkes i å lage brusk, men ikke så fin som den vi er født med. En nylig publisert femårsstudie viste at åtte av ti ble bedre, men flere ble ikke helt bra, sier Engebretsen.

Vi håper at brusk utviklet med stamceller vil tilpasse seg kroppen bedre enn egne bruskceller, blant annet når det gjelder å feste seg til ben og utvikle bruskliknende mekaniske egenskaper.

Biologiske kirurger

- Biologiske løsninger vil erstatte de mekaniske mer og mer, og etter hvert kreve mindre kirurgiske inngrep enn dagens proteser. Brusk som dyrkes med stamceller kan f.eks. sprøytes inn i området. Da trengs det ikke større åpning enn ca. åtte millimeter i huden, sier Engebretsen.

Pasienten vil kunne komme og gå samme dag. Etter hvert som vi får mer og mer innsikt i molekylærbiologi, er det ingen tvil om at det er der fremtiden ligger, spår han.

- Brusktransplantasjon er en teknikk som etter få års eksperimentell forskning kan revolusjonere viktige deler av ortopedien.