Det er ingen tvil om at norske banker vil bli berørt av økt globalisering. Det viser den aktuelle finansuroen med full tyngde.
Men det finnes også sterke krefter som vil balansere og motvirke de mest dramatiske effektene av globalisering.
- Slike krefter er først og fremst knyttet til lojalitet mot lojale banker som skyldes tradisjoner, lokalpatriotisme og bankenes lokalkunnskap.
- I tillegg vil lovverk og regler, særlig Sparebanklovene være en motvekt mot globalisering, fremholder Carl Arthur Solberg.
Han er professor i internasjonal markedsføring og internasjonal ledelse ved Handelshøyskolen BI.
Solberg har sammen med siviløkonom Ole Helge Lien gjennomført en studie av globaliseringen av banknæringen.
De har særlig sett på mulige effekter av økt globalisering for norske banker.
Resultatene presenteres i en ny forskningsrapport fra Handelshøyskolen BI.
Tre fremtidsbilder
BI-forskerne har utviklet tre ulike fremtidsbilder (scenarier) for norske banker i de neste ti årene, - frem mot 2018:
Basiscenario (baseline)
Teknologisk gjennombrudd
Den globale banknæring.
Følgene av globaliseringen blir mer eller mindre dramatiske for norske banker avhengig av hvilket scenario som slår til.
Skulle basisscenariet slå til, blir norske banker i liten grad truet av globaliseringen, mener Solberg og Lien.
- Dette betyr ikke at bankene uten videre kan fortsette som før, understreker Solberg.
Flere trekk i utviklingen bidrar til å endre rammebetingelsene for norske banker. Det er i EU der de fleste premissene for utviklingen av banknæringen i Norge vil bli lagt.
Endringer i EUs regelverk og teknologisk innovasjon vil her spille en viktig rolle og sette sitt preg på den videre utviklingen.
Også EU-regler som angår tilsynsmyndighetenes rolle og endringer i skatteregler vil kunne virke inn på banknæringen og gjøre det lettere for banker å konkurrere i andre land.
Teknologigjennombrudd endrer spillereglene
Annonse
BI-forsker Carl Arthur Solberg har sett inn i krystallkulen, og tegner tre fremtidsbilder for norske banker.
Stordriftsfordelene innen IT eller back-office ser ikke foreløpig ut til å ha endret bankvirksomhet i vesentlig grad.
- Ny teknologi og ny bruk av teknologi kan imidlertid endre dette bildet, sier Solberg og presenterer et nytt mulig fremtidsbilde for norske banker, teknologigjennombrudd.
Ny teknologi vil kunne føre til at flere nye aktører vil kunne spille nye roller i finansmarkedet.
Det kan skje gjennom å etablere nye mobil- og internettbanker eller gjennom å etablere helt nye konstellasjoner med samarbeid mellom banker, datatransmisjonsselskaper (f.eks. Telenor) og tjenesteleverandører (applikasjonsselskaper, der f.eks. norske Luup opererer).
DnBNOR møter globaliseringspress
Hvis scenariet global banknæring skulle få gjennomslag, vil det kunne få store virkninger i Norge, særlig i sparebanksektoren, spår Solberg.
Her vil vi dels kunne oppleve fusjoner sparebankene mellom, og dels også oppkjøp av sparebanker av utenlandske banker som ønsker å posisjonere seg i Norge / Norden.
Utviklingen vil her i stor grad avhenge av politiske prosesser internt i EU, der behandlingen av sparebankenes status står sentralt.
Også Norges største bank, DnB NOR vil føle presset utenfra i dette scenarioet, ifølge forskerne.
(Foto:Norges Bank)
- Hovedproblemet for denne banken er at den har kommet for sent i gang med internasjonaliseringen og står dermed uten klare hovedalternativer i en mer globalisert bankverden, heter det i rapporten.
Rapporten ble ferdigstilt før den siste dramatiske utviklingen i finansmarkedene og har dermed ikke tatt høyde for dette i sine vurderinger.
- Det er sannsynlig at banknæringen vil se flere konsolideringer i tiden fremover noe som vil kunne gi nye utfordringer for norske banker.
Annonse
- Det er også sannsynlig at globaliseringstendensene vil “ta en pause” slik at en ny bankstruktur vil sette seg i kjølvannet av krisen, sier Solberg.
