Norsk musikkarv skal digitaliseres. (Foto: Øyvind Norheim, Nasjonalbiblioteket)
– Gamle utgivelser fra forlagene er ikke lenger tilgjengelige. Mange av originaldokumentene smuldrer opp, ligger hulter til bulter og er gjerne fulle av andres notater og overstrykninger.
Det sier professor Ståle Wikshåland ved UiO, en av lederne for Musikkarvprosjektet.
En viktig årsak til den elendige tilstanden er, i følge Wikshåland, de norske musikkforlagenes svake posisjon.
De har ikke hatt økonomi til å ivareta og distribuere den norske musikkarven på en tilfredsstillende måte, mener han
Arbeidskrevende
Wikshåland mener det aldri har skortet på publikumsinteresse for norske komponister.
– Dirigenter derimot, kvier seg for å sette opp norske, klassiske stykker fordi jobben med å editere stoffet har vært for arbeidskrevende.
– Behovet for en edisjonskritisk gjennomgang av den norske musikkarven har vært kjent lenge, men vært betraktet som utopisk. De siste årenes digitaliseringsmuligheter har gitt oss en ny situasjon, sier han.
Redningsaksjon
Nå starter den nasjonale redningsaksjonen ”Musikkarvprosjektet”.
Blant de største oppgavene er digitalisering og editering av notematerialet til komponister som Fartein Valen, Edvard Grieg, Johan Svendsen, Geirr Tveitt og Arne Nordheim.
85 millioner kroner er i de neste ti årene avsatt til å digitalisere og redigere notematerialet etter landets største, klassiske komponister. De fleste av midlene er knyttet til stillinger ved landets ulike musikkforskningsinstitusjoner.
Innen få år skal publikum kunne forholde seg til fleksible publiseringsformer fra en egen database som hele tiden oppdateres med nye funn og ny innsikt.
Dansk hjelp
Ståle Wikshåland jobber med digitalisering av den norske musikkarven. (Foto: Annica Thomsson)
Musikkarvprosjektets forsknings- og edisjonsdel og vernedel er samordnet gjennom en avtale om at Nasjonalbiblioteket vil digitalisere de partiturer som prioriteres.
I tillegg for de norske forskerne hjelp fra Dansk Center for Musikudgivelse (DCM) stiller på sin side sitt egenutviklede edisjonsverktøy i forbindelse med sitt Carl Nielsen-prosjekt til rådighet..
Publiseringen av notene skal skje via publisister med kompetanse på elektronisk basert eksemplarfremstilling og på nasjonal og internasjonal promotering og distribusjon, deriblant MIC Norsk musikkinformasjon.
- Vi ønsker å ha en åpen prosess ut mot de ulike musikkmiljøene i landet hvor det allerede finnes utrolig mye kunnskap. Vi vil ikke bare redde en noteskatt men også revitalisere musikkarven, sier professor Ståle Wikshåland.
