Låta «Sammen» handler om det å stå sammen og ta gatene tilbake. Julie Maria og Yaseen nådde finalen i Melodi Grand Prix i 2012. Her fra delfinalen Florø. (Foto: Alf Vidar Snæland, NTB Scanpix)
Melodi Grand Prix mot 22. juli-traumer
To norske Melodi Grand Prix-låter har handlet om terroren 22. juli, men de bearbeider traumene på svært ulike måter.
Begge låtene er fremført av ungdommer. Mens «Sammen» fra 2012 handler om det å stå sammen og ta gatene tilbake, er «Heal» fra 2014 et mer personlig dokument fra en overlevende på Utøya.
Førsteamanuensis Åse Marie Ommundsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har forsket på hvordan 22. juli fremstår i tekster for barn og unge som en del av traumebearbeidingen.
– De to Melodi Grand Prix-låtene var begge blant de fire bidragene i gullfinalene i Norge, så mange har nok stemt på dem, sier Ommundsen.
– Både artistene og låtene henvendte seg til et ungt publikum. De var en blanding av rap og pop og trolig barnas favoritter, men de vant ikke finalene.
Rett etter
Ommundsen mener låtene representerer to ulike faser av sorgprosessen.
Låta «Sammen» handler slik tittelen indikerer, om det å stå sammen. Det er en raplåt som fremføres av to populære 16-årige tv-stjerner Yaseen og Julie Maria.
– De to artistene var på den tida populære blant barn og unge, og låten gjenspeiler stemningen etter terroren, sier Ommundsen.
– Både tekst og melodi bygger oppunder at vi står sammen uavhengig av kulturell bakgrunn. Yaseen rapper om hvordan folk elsker Oslo og Oslo som den flerkulturelle byen. Sangen fanger atmosfæren og stemningen slik den var noen måneder etter 22. juli-angrepet.
– I sangen er alle venner på tross av etnisk bakgrunn. Refrenget er melodiøst i a-moll, og det blir nesten lovsangaktig når et gospelkor bidrar på det siste refrenget som også synges på engelsk.
– Det er en veldig optimisme i sangen. Alle er like, og alle må stå sammen. Dette er typisk for traumebearbeiding i denne første fasen. Det er ingen kritisk refleksjon. Det er et positivt budskap som i ettertid kan sees som naivt, sier Ommundsen.
Tre år etter
Tre år etter 22. juli fremfører artisten Mo låta «Heal». Mo er selv en overlever fra Utøya. Sangen er tydelig inspirert av Mos egen historie. Mohamad «Mo» Abdi Farah deltok i artistkonkurransen X-faktor i 2010, og karrieren hans var i ferd med å ta av da terrorhendelsene skjedde.
Mo ble plukket opp av en redningsbåt, men bestevennen døde på Utøya. De to guttene møttes på et asylmottak og ble bestevenner.
– «Heal» er hans personlige sang om det å komme seg på beina, bli «hel» igjen og komme tilbake, sier Ommundsen.
– Den er også veldig generell og handler om hvordan alle kan komme seg gjennom traumer, men det tar tid, og det er tøft før det blir bedre.
Annonse
– Låta er en elektropop-ballade, og både tekst, musikk og sceneopptreden er preget av alvor. Låten veksler mellom moll og dur, og samstemmer med tekstens veksling mellom alvor og håp. Det er en sårhet i måten å synge på
– Teksten kan fungere traumebearbeidende fordi den forteller tilhøreren at det er håp om å bli helet fra smerten, bare man tar tiden til hjelp, sier Ommundsen. – Mo er nødt til å akseptere det som har skjedd og må leve med det.
Fra fornektelse og forhandling til aksept
Mens «Sammen» særlig beveger seg mellom to av de første fasene i sorgprosessen, fornektelse og forhandling, er Mos låt tre år etter terroren i en ny fase preget av aksept. Sangen handler først og fremst om at det tar tid å heles etter å ha blitt såret.
– Tre år etter terroren handler ikke låta om å lovprise byen, fellesskapet og samholdet, men det er et universelt budskapet om at du ikke skal gi opp, det er håp om å bli bedre, sier Ommundsen.
Mens «Sammen» handler om det kollektive traumet, handler «Heal» om det individuelle.
Musikktekster kan si mye om hvordan samfunnet prøver å bearbeide ulike fenomener. Som litteraturforsker med spesiell interesse for barnebøker og bildebøker, synes Ommundsen det også er interessant å analysere musikktekster, musikken og framføringen.
– Som forskere bør vi tørre å bevege oss over i tilgrensende fagfelt for å få helhet i arbeidet, sier Ommundsen. – Til nå har det vært lite oppmerksomhet på tekster for barn innen traumeforskning.
Ommundsen hadde også ventet at det skulle komme mer barnelitteratur om 22. juli. – Men foreløpig virker det som om dette er for nært og for tøft, sier hun.
Referanse:
Åse Marie Ommundsen: «Traumebearbeiding og multimodalt samspill i pop- og rapmusikk for barn og unge. En multimodal analyse av musikk om 22. juli i Melodi Grand Prix», Barnelyrikk – en antologi, Nordisk samtidspoesi, Oplandske Bokforlag 2015