– Skillet går ikke mellom musikk som bruker teknologi og musikk som ikke gjør det, men mellom ulike estetikker, mener musikkforsker Ragnhild Brøvig-Hanssen ved Universitetet i Oslo.

– Innenfor countrymusikken benyttes ofte digital musikkteknologi i like stor grad som i elektronikamusikk. De bruker bare teknologien på ulike måter, sier Brøvig-Hanssen.

Hun er en av bidragsyterne til boka Musical Rhythm in the Age of Digital Reproduction, som handler om hvordan digitale produksjonsverktøy har forandret populærmusikken.

Redaktør for boka er professor Anne Danielsen. Hun har også ledet det femårige forskningsprosjektet “Rhythm in the Age of Digital Reproduction”, som antologien springer ut fra.

Forskerne i prosjektet har undersøkt hva som skjer med groove-orientert populærmusikk når rytme og sound blir produsert av maskiner.

– Populærmusikkfeltet har alltid hatt et nært og kreativt forhold til ny teknologi, både på produksjons- og distribusjonssiden. Nye verktøy fører til nye musikalske uttrykk og dette gjelder i høy grad også den digitale musikkteknologien.

– På den annen side er det også slik at ny teknologi brukes på en slik måte at man ikke kan høre at den er i bruk, forteller Danielsen.

Estetisk virkemiddel

I sin forskning har Brøvig-Hanssen sett på bruk av musikkteknologi som estetisk virkemiddel innenfor populærmusikken.

Hun peker på at det som regel ikke dreier seg om et skille mellom musikk som bruker musikkteknologi og musikk som ikke gjør det, men om ulike estetikker.

– Musikken går ikke direkte fra kilden til lytteren. Så å si all populærmusikk i dag går gjennom teknologi – den er mediert.

– På samme måte som innspilt musikk går gjennom ulike former for opptaks- og redigeringsteknologi, gjør man i live-situasjoner også bruk av medierende teknologier som mikrofoner og forsterkere, prosesseringseffekter, playback, og lignende, forklarer Brøvig-Hanssen.

Skjult og eksponert teknologi

I mange tilfeller er denne medieringen skjult eller transparent:

– Med transparent mediering mener jeg at man ikke gjør et nummer av teknologibruken. Selv om den påvirker musikken i stor grad, er den ikke i lytterens fokus.

– I innspilt musikk gjelder dette ofte musikk med et tradisjonelt live-sound, hvor det gis inntrykk av at musikken blir fremført på ett sted og til samme tid, sier hun.

Hun trekker fram Thomas Dybdahls låt ”Honey” som eksempel, og nevner at de har valgt å beholde en sekvens hvor han hoster, trolig for å underbygge lytterens forståelse av innspillingen som en dokumentasjon på en fremførelse som fant sted.

I andre typer musikk er medieringen eksponert, og teknologibruken blir i større grad et kompositorisk virkemiddel. Brøvig-Hanssen bruker begrepet opak mediering for å beskrive dette.

– Ulike innspillinger er for eksempel klippet og limt sammen på en måte som gjør at man hører tydelig at det er brukt digitale musikkproduksjonsverktøy til å lage en kollasj av forskjellige tider og steder.

Beklager, teknisk feil?

– Glitch, en undersjanger av elektronika, er musikk basert på lyden av teknologiske feil. Dette er også musikalske virkemidler som mer mainstream artister bruker elementer av i sin musikk.

– I Madonnas ”Don’t tell me” høres det ut som om det er hakk i plata, noe som i dette tilfellet ikke er en feil men bevisst bruk, sier hun videre.

Hun peker på at folk ofte forveksler teknologi og estetikk når de anser noen sjangre som mindre teknologiske enn andre.

Klipp og lim-teknikker

Brøvig-Hanssen understreker at helt fra man begynte med plateinnspillinger av musikk, har produksjonsverktøy påvirket hvordan musikken høres ut og skapes.

– I begynnelsen satt avantgarde-komponister og klippet og limte sammen den fysiske lydtapen, forteller hun.

Med digitale studioverktøy har det åpnet seg mange nye muligheter som er med på å sprenge rammene for det som vi tradisjonelt forstår som standardisert ”maskin-musikk”.

– Digital klipp-og-lim-teknikk gjør det mulig å lage mikrorytmiske nyanser som vanskelig lot seg gjøre med fysisk klipping i lydtape. Digital stillhet er et annet nytt virkemiddel.

– Alt dette gir nye måter å skape populærmusikk på som er veldig forskjellige fra for eksempel The Sex Pistols, sier hun videre.

Musikkteknologi før og nå

Hvilke typer musikkteknologi som ikke er iørefallende, og hva som oppfattes som eksponert, endrer seg også over tid.

– Da mikrofonen først ble tatt i bruk, og vokalister som Frank Sinatra begynte å utvikle den intime sangstilen ”crooning”, ble det først sett på som veldig unaturlig. Dette synet har endret seg med tiden, forklarer Brøvig-Hanssen.

Hun nevner knitringen fra LP-plater som et annet eksempel; knitringen har blitt mer iørefallende etter den ble kontrastert med digital stillhet.

Selv om den var hørbar tidligere også, forsøkte lytteren å ignorere den, mens lyden nå blir brukt som et musikalsk virkemiddel.

– Hvis man skal analysere populærmusikk i dag, må man ikke bare se på melodi, harmoni og tekst, men også nye musikalske parametre som teknologien har innført, sier Brøvig-Hanssen.

Hun mener klipp-og-lim-verktøyet kan bidra til å skape en groove som aldri kunne vært spilt, og som ikke lar seg fange av tradisjonell notasjon.

– Den teknologiske medieringen har i økende grad blitt en viktig del av det musikalske uttrykket, avslutter Brøvig-Hanssen.

Lenker:

Seminar 3. februar: Musikk og maskiner

Rhythm in the Age of Digital Reproduction (forskningsprosjekt)