Foreldre lirker barna i søvn ved hjelp av vuggesanger. Sangene virker også som meditasjon og relasjonsbygger, vel å merke hvis du er mentalt til stede.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Vuggesangen oppleves som meningsfull for foreldre og barn, og kan gi grobunn for deres fysiske og psykiske velvære, sier Lisa Bonnár, stipendiat ved Norges musikkhøgskole.
Bonnár har utforsket foreldres vuggesang i en ny doktorgradsavhandling, der hun har intervjuet og filmet 20 foreldre som synger for barna sine om kvelden.
Hun har funnet ut at selv om det er så som så med både stemmen og musikaliteten, så blir du tilgitt på sengekanten.
Gir mening på tre måter
Musikkforskeren forteller at vuggesangen kan gi mening på tre forskjellige måter.
For det første gir vuggesang næring til forholdet mellom foreldre og barn og skaper en spesiell kontakt dem imellom. Det oppleves som en «bonding time» der de kan utforske forholdet seg imellom og gjøre opp status.
For det andre gir det klare rammer for kvelden gjennom et fast ritual som bygges opp over tid. Forutsigbarheten ved ritualet gir trygghet og en felles forventning om hva som skal skje.
For det tredje opplever foreldrene vuggesangen som et nyttig og nødvendig redskap for å få barnet til å falle til ro. Sangen gir foreldrene en følelse av mestring.
Gir barnet helhetlig velvære
Gjennom vuggesangen kommer foreldrenes omsorg og kjærlighet til uttrykk. Der møter de barnas behov for nærhet, tilstedeværelse og trygghet.
I vuggesangen er det også mange sensoriske elementer i sving.
Foreldrene går, vugger, berører og bruker lyd, og dette skjer gjerne samtidig. De opplever at vuggesangen gir barnet en helhetlig, kroppslig og psykisk velvære.
Betror seg under sangstunden
Det er også foreldre som bruker sangen for å fremme sang og musikkglede. Sangen blir en form for musikalsk dannelsesprosjekt.
Noen begynner å synge for egne barn fordi de selv følte seg utrygge og ikke ble tatt godt nok hånd om av egne foreldre om kvelden da de var små.
Foreldrene forteller at barna som en del av vuggesangritualet ofte har behov for å uttrykke hvordan de har det, og betror seg under sangstunden.
Søvnproblemer tegn på manglende interaksjon
De fleste foreldre peker på at det er vanskelig å få barna til å falle til ro om kvelden.
En av foreldrene velger først å finne sin egen ro, og kaller sangen «ro med lyd på», der hun sentrerer og kommer inn i en form for meditativ tilstand.
Andre matcher barnas energinivå og lirker dem inn i en mer rolig puls ved hjelp av skift i tempo og energi.
Foreldre kan bruke vuggesangen til å lede barnet ned i roen. (Foto: Microstock)
Bonnár har gjort funn som støtter påstanden om at barnets søvnproblemer ofte er meget komplekse og henger sammen med den daglige interaksjonen – eller mangelen på den – mellom forelderen og barnet.
Prioriterer søte sanger
Norske foreldre synger gjerne glade og søte sanger, fremfor triste og tragiske. De ønsker en god avslutning på dagen, og sangen er mer tilpasset barneverdenen enn voksenverdenen.
I det tradisjonelle vuggesangrepertoaret var det sanger som gjenspeilet foreldrenes bekymringer og frustrasjoner, og dette ser man også i andre lands vuggesanger.
– Dagens vuggesangritual er dermed i større grad preget av relasjonsbygging enn av å få utløp for bekymringer eller forberede barnet på den harde virkelighet, og er et ritual for positivt samvær mer enn et overlevelsesritual, sier Bonnár.
Fedre synger Beatles – mødre Byssan lull
Vuggesangrepertoaret er stort og omfatter både eldre og nyere vuggeviser. Dette er noen av sangene foreldrene synger for barna:
• So, ro, lillemann • Sov, du vesle spire ung • Kvelden lister seg på tå • Kjære Gud, jeg har det godt • Bæ, bæ, lille lam • Byssan lull
Forskningen viser at det er en tendens til at menn synger sanger de har for hånden der og da. Det kan være Beatles-låter eller en militærmarsj de kommer på i farten.
Kvinnene ser i større grad ut til forvalte kanonen over vuggesanger, og bruker sangbøker for å lære seg nye sanger eller de som har gått i glemmeboken.
Foreldre skreddersyr også gjerne sangene til barna sine, ved at de føyer til navn og gjerne improviserer fram historier fra egen hverdag.
Musikalsk og kreativ på sengekanten
På sengekanten blir foreldrene kreative. Noen foreldre synes at de selv har en stygg stemme og er lite musikalske, men barna liker at de synger uansett.
De lager egne sanger, setter egne tekster til kjente sanger og bruker ulike teknikker for å roe barna.
Dette kan gå hånd i hånd med manipulering, ved at foreldrene først legger seg på samme energinivå som barnet, for så å lede dem ned i roen eller de synger så monotont de kan for å «kjede barnet i søvn».
Sangen brukes som «et håndtak ned i søvnen», som en av foreldrene uttrykker det.
Oppgjør med det rasjonelle
Ifølge tidligere forskning (Valentin 2004, 2005) eksisterer det en form for selvstendighetskultus i Nord-Europa, der vi forventer at barna veldig tidlig skal bli selvstendige, sove i egen seng og sovne på egenhånd.
Annonse
Enkelte av foreldrene i Bonnárs studie har tatt et oppgjør med vår rasjonelle, effektive og individualistiske måte å være på og velger å følge egne omsorgsinstinkter og synge for barna til de sovner, uavhengig av hvor lang tid det måtte ta.
Hva truer kveldssangen?
Dersom foreldrene er for målrettede når de synger for barnet, eller ritualet blir for forutsigbart og monotont, lite sensitivt og fremført på autopilot, kan sangstunden bli sabotert av barnet.
De vil ha den sangen som «er i kontakt», fremhever en av foreldrene. Altså der hvor foreldrene er mentalt til stede og ikke tenker på andre ting.
Sangritualet kan få en brå slutt når andre søsken kommer til verden, eller ritualet kan vare til barna nærmer seg pubertetsalder.
Da får ritualet en naturlig slutt i det barn begynner å uttrykke en selvstendighetstrang og foreldrene erfarer at de ikke trenger dem mer om kvelden.
