Den vet hvor du sover om natten. Den ved hvilken rute du følger på vei hjem fra jobben, og den vet om du sitter, går eller løper. Den vet også hvem du er sammen med – hele tiden.

Og så kan den regne seg frem til detaljer som om belysningen er dempet, og om Barry Whites dype stemme toner ut fra et musikkanlegg i nærheten.

Kort sagt: Den moderne mobiltelefonen vet nesten alt om hva du foretar deg.

– Moderne smarttelefoner som Blackberry, HTC Touch, Nokias S60-telefoner og iPhone inneholder en lang rekke sensorer som sammen kan danne et ganske nøyaktig bilde av den situasjonen du befinner deg i, forklarer førsteamanuensis Jakob Eg Larsen fra DTU Informatik.

Sammen med forskerkolleger i DTUs laboratorium for utvikling av applikasjoner til mobiltelefoner, Mobile Informatics Lab (milab), har han arbeidet med programvare som kan gjøre en mobiltelefon kontekst-bevisst.

Det er et uttrykk for at mobilen kan samle og forstå den svært detaljerte informasjonen som GPS, Bluetooth, mikrofon, lyssensor, kompass og andre innebygde sensorer fanger opp, og som til sammen kan brukes til å modellere brukerens atferd og omgivelser. Det vil programutviklerne på milab utnytte.

Fotoalbum husker været på ferien

I første omgang arbeider de med et kontekst-bevisst fotoalbum, som kan gjøre det lettere å finne akkurat det bildet man vil se på mobilen.

– I det øyeblikket du tar bildet, så tar mobiltelefonen all den informasjonen som den kan finne om din nåværende kontekst, og knytter det til bildet, forteller Larsen om applikasjonen.

Det kan være data som tid og sted, men fotoalbumet kan også huske om Bluetooth-sensoren oppdaget venners mobiltelefoner i nærheten da bildet ble tatt, og programmet kan berike denne informasjonen ved å hente ytterligere opplysninger om værforhold i området ned fra nettet – alt sammen helt automatisk.

– Det gjør at man kan si «det var på ferien i Spania, da det var regnvær, og vi var sammen med Michael og Kristian», og på den måten kan du snevre inn hvilke bilder du er interessert i å se, forklarer Larsen.

Mobilen kan semiautomatisk oppdatere Facebook

På milab utvikles det også en applikasjon kalt «Life Status», som gjør det mulig å eksponere det mobilens sensorer fanger opp om brukerens liv, overfor hele verden.

– Idéen er her at man kan lage en halvautomatisk oppdatering av statusen på sosiale nettverk som for eksempel Facebook eller Twitter, sier Larsen.

Hvis telefonen for eksempel er med på Jakobs kontor, vil den fange opp signalet fra arbeidsplassens trådløse nettverk. Kommer kollegaen Michael inn på kontoret med mobiltelefonen sin i lomma, vil Bluetooth-sensoren oppdage det.

Og hvis de to har avtalt et møte på forhånd, vil mobiltelefonen også være klar over det, forutsatt at Jakob har tastet det inn i kalenderen sin på telefonen.

Med de opplysningene vil LifeStatus av seg selv være i stand til å foreslå en oppdatering av Jakobs Facebook-status: «Jakob Eg Larsen er på kontoret og sitter i et møte med Michael.» Etter et enkelt bekreftende trykk på mobilen, blir beskjeden lagt ut på Facebook.

– I prinsippet kan den gi et bilde av hva slags kontekst du er i til en annen bruker i et sosialt nettverk. Hvis man har en idé om hvordan den aktuelle konteksten er for de personene som inngår i det sosiale nettverket, så vet man også om det passer å forstyrre dem ved å ringe, forklarer Larsen.

Du velger selv hva du vil dele

Programmer på mobiltelefonene kan imidlertid ikke uten videre benytte disse opplysningene, ettersom den innebyggede sikkerhetsmodellen forhindrer programmene i å legge for eksempel opplysninger om brukerens oppholdssted uten at brukeren aktivt gir programmet tillatelse til å benytte informasjonen.

Med brukerens aksept kan den kunnskapen som mobiltelefonen fanger om opp brukerens atferd, i prinsippet brukes til å overvåke brukeren helt ned i detalj. Det er et kontroversielt perspektiv som forskerne ofte diskuterer.

– Om det er biologi, kjemi eller IT, så er det nesten alltid en bakside av medaljen med slik ny teknologi som man må være svært oppmerksom på, sier Larsen.

Han poengterer samtidig at teleselskapene via sendemaster allerede i dag vet hvor kundene er når man bruker telefonen, firmaer som Google vet hva folk søker etter på nettet, og Google har i prinsippet også har adgang til kunnskap om hvem Gmail-brukerne kommuniserer med, og hva de skriver om.

Felles for de digitale kommunikasjonsverktøyene er at de til en viss grad kan brukes til overvåking, og det bør brukerne ifølge Larsen være bevisste på når de bestemmer seg for å bruke en ny teknologi.

Han legger i den forbindelse vekt på at man som bruker av LifeStatus selv velger om man ønsker å dele informasjonen og hvem man vil dele den med.

– Du velger aktivt, som bruker av applikasjonen, om og hvordan du vil dele informasjonen, og du velger aktivt om du vil gå inn og skrive på Facebook eller delta i en diskusjon på nettet, understreker forskeren.

Det neste prosjektet for mobilutviklerne på DTU er musikkspilleren på telefonen. Målet er å lage en applikasjon som kan finne ut hvilken type musikk ens sosiale omgangskrets lytter til og ut fra den informasjonen gi forslag til hvilke musikkspor brukeren selv ville like.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
 

Lenker:

Jakob Eg Larsens hjemmeside

Mobil-laboratoriets hjemmeside