Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Funnene kan tyde på at det skjer biologiske endringer i hjernen når vi bruker mobiltelefon og trådløse telefoner.
Resultatene er basert på to studier som undersøkte endringer i såkalte biomarkører i blodet.
Blant annet målte de nivået på et protein i den såkalte blod-cerebrospinale væskebarrieren, som bidrar til å beskytte hjernen mot ytre påvirkninger.
- Funnene behøver ikke nødvendigvis være grunnlag for bekymring, understreker doktorgradsstipendiat ved Örebro Universitet, Fredrik Söderqvist, i en pressemelding.
Men ettersom de tyder på at hjernen påvirkes av mikrobølgene fra trådløse telefoner, kan det finnes andre og fremdeles ukjente effekter som kan ha betydning for helsa, heter det i pressemeldingen
- Langtids- og korttidseffekt
- I den ene studien spurte vi et tilfeldig utvalg voksne mennesker om deres telefonvaner; hvor lenge og hvor mye de snakker, og analyserte hva de svarte, forklarer Fredrik Söderqvist til forskning.no.
Blodprøver viste at de som hadde snakket mye i mobilen hadde en økning i proteinet transthyretin i den blod-spinale væskebarrieren.
I den andre studien lot forskerne en gruppe mennesker snakke i mobiltelefon i 30 minutter, og målte nivået av dette proteinet både før og etter eksponeringen.
Her fant de også en liten umiddelbar økning.
Söderqvist mener resultatene kan gi grunnlag for å bruke handsfreeutstyr i større grad.
Barn og ungdom i faresonen?
- Den ene studien tyder på en langtidseffekt hos de som prater lenge i mobiltelefon og trådløs telefon. Funnene i den andre studien kan tyde på at det også er en korttidseffekt, sier Söderqvist til forskning.no.
I doktorgradsarbeidet har han også snakket med barn og ungdom om hva de opplever som helseplager som kan være knyttet til mobilbruk.
Resultatene så langt tyder på at de som bruker mobil og trådløs telefon ofte, rapporterer en lavere grad av velvære enn de som bruker det mindre.
- Koblingen var sterkest for hodepine, astmatiske besvær og konsentrasjonsvansker. Men det kreves mer forskning for å kunne utelukke at andre faktorer har spilt inn, sier Söderqvist i pressemeldingen fra Örebro Universitet.
Nå vil han og forskergruppa han er med i forske videre på funnene i doktorgraden.
Annonse
- Vi har flere studier framover hvor vi skal se på ytterligere flere biomarkører, og vi tror vi allerde ser noen som er av interesse, sier han.
- Vi kommer også til å gå videre med liknende studier, og dessuten vil vi følge opp en studie om økt risiko for hjernesvulst ved bruk av mobiltelefon – det er også et spor, sier Söderqvist til forskning.no.