- Man forholder seg annerledes til miljørisiko enn til andre typer risiko, forteller Gisela Bøhm, professor ved Psykologisk fakultet.

- Når man velger å røyke eller kjøre bil, er det en personlig handling som man selv har fullt ansvar for. Hvis noe går galt, er det en selv det går ut over. Det gir en følelse av at man har kontroll.

Miljøproblemer, derimot, er ofte et resultat av mange menneskers gjentatte handlinger over tid.

Bidraget fra én enkelt person betyr nesten ingenting i den store sammenhengen, og når noe går galt, går det ikke nødvendigvis mest ut over en selv.

Kanskje er det ukjente mennesker i andre deler av verden, eller mennesker som ikke er født ennå, som må ta konsekvensene.

Hvordan håndterer vi miljørisiko?

- Disse generelle kjennetegnene ved miljøproblemer gjør at folk føler seg lite personlig involvert, de føler de har liten kontroll over utfallet, og at deres personlige handlinger betyr lite, sier Bøhm.

Hun har i flere år forsket på hvordan mennesker forholder seg til risiko, spesielt risiko forbundet med klimaendringer og miljøspørsmål. Mye har å gjøre med hvordan vi oppfatter årsak og virkning i miljøspørsmål.

- Ta en spesiell hendelse, som oljeforurensning. Var det en ulykke? Skyldtes det naturlige årsaker? Eller var det uansvarlighet som var årsaken? Vi reagerer ulikt avhengig av hvem som har skylden, og hvem det går ut over.

Lager mentale modeller

For å undersøke dette, ble forsøkspersonene bedt om å organisere en del miljøsaker i årsakskjeder. For eksempel kan bilkjøring lede til CO2-utslipp som igjen leder til klimaendringer.

Ved å undersøke hvilke årsaksforklaringer som ble brukt oftest, kunne forskerne trekke ut en del mentale modeller folk benytter seg av når de skal vurdere miljøspørsmål.

- Vi fant at forsøkspersonene laget seg ganske oversiktlige og enkle forklaringer med korte årsakskjeder, noe som ikke var overraskende. De delte dessuten opp problemene i flere modeller som ikke hadde så mye med hverandre å gjøre.

- Luftforurensing ble for eksempel assosiert med industri og med helseproblemer, men ikke med global oppvarming, som ble oppfattet som en helt annen problemstilling.

- Modellene viste heller ikke noen sterk sammenheng mellom menneskelig aktivitet og klimaendringer, forklarer Bøhm.

Sinte mennesker velger boikott

Hvordan man oppfatter en miljøtrussel, bestemmer i neste omgang hvordan man velger å reagere på den.

Dersom man reagerer med sinne, kan det utløse reaksjoner som at man velger å boikotte firmaet man mener har skylden for hendelsen.

Hvis man reagerer med tristhet eller frykt, velger man kanskje heller å gi penger eller gjøre noe for å hjelpe ofrene etter en hendelse.

Et generelt mønster var at folk valgte å legge skylden for miljøproblemer andre steder enn hos seg selv, vanligvis hos industri eller politikere.

En svært vanlig reaksjon er å anta at industribedrifter, av moralsk forkastelige årsaker som nådeløst profittjag, bevisst velger å ødelegge miljøet.

Erkjenner ikke egen skyld

- Det er et reaksjonsmønster som kan aktiveres veldig lett. Folk føler sinne, og reagerer med å boikotte bedriften. Det er mye mindre sannsynlig at man erkjenner egen skyld og velger å endre egen atferd.

- Og til en viss grad har miljøproblemer en struktur som rettferdiggjør slike reaksjoner. Man har ikke mye personlig innflytelse, og politisk styring er nødvendig. På den annen side er det liten tvil om at små endringer i personlig atferd vil være viktig, hevder Bøhm.

I neste omgang vil forskerne se nøyere på hva som kan forklare de mentale modellene folk ser ut til å sitte inne med, og hvordan de skiller seg fra vitenskapelige forklaringer på klimaendringer.

Dessuten ønsker de å undersøke hva som bestemmer folks følelser og reaksjoner på miljømessig risikoatferd. Noen ser miljøvern som et etisk spørsmål, mens andre tenker mest på risikovurdering, og prøver å veie ulike konsekvenser opp mot hverandre.

- Hva er det som bestemmer hvilket fokus man har? Er det avhengig av situasjonen, for eksempel om det er en opplagt syndebukk i nærheten som man kan skylde på?

- Eller avhenger det av ens egen sosiale rolle? Dette er spørsmål vi ønsker å se nærmere på.