Gjess som beiter på dyrket mark i Vesterålen forårsaker store skader på avlinger. Selv om gjessene oppholder seg i kort tid i området, kommer de i starten av vekstsesongen da gresset er i en spirefase.

Bøndene krever kompensasjon for skadene. Mens myndighetene ikke klarer å bestemme seg for hvordan det bør kompenseres og hvem som skal betale, driver bøndene systematisk jaging av gjess for å berge avlingene sine.

Nå viser det seg at også gåsa er lidende part i konflikten. En rapport fra Norut NIBR Finnmark viser at jagingen har ført til at gjessene i mindre grad er i stand til å ta til seg næring. De klarer heller ikke å opparbeide tilstrekkelige fettreserver som er nødvendige for trekket til hekkeområdene på Svalbard, og for å sikre vellykket reproduksjon. Det meste av tilgjengelig gåseareal i Vesterålen er nettopp dyrket mark.

Handlingsplan med uklarheter

Hvordan skal gåsebestanden forvaltes? Dette var temaet da representanter for bondeorganisasjonene, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Jeger- og Fiskeforbund og miljø- og landbruksforvaltningen satte seg sammen og ble enige om en “Handlingsplan for forvaltning av gjess”, som kom i 1996. Handlingsplanen skulle være retningsgivende for forvaltningen lokalt og nasjonalt.

Konflikten som oppstod i etterkant avdekker svakheter ved Handlingsplanen. Rapporten viser at det finnes ulike tolkningsmuligheter for hvilke tiltak som skal iverksettes i forbindelse med kompensasjon. Miljøforvaltningen og landbruksforvaltningen har delt ansvar for forvaltningen av gjess, men det er ikke fastsatt noen fordeling på budsjettene.

Rapporten avdekker også dårlig kommunikasjon innad i miljøforvaltningen og manglende praksis for å løse slike konflikter. Det er også uklart hvorvidt Handlingsplanen bør være forpliktende for forvaltningen.

Prosjektet har kartlagt ulike sider av forvaltningen av gås i Vesterålen i perioden 1995-2001, og er et samarbeid mellom Norut NIBR Finnmark og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Les mer…

Rapporten Gjess til besvær (pdf)