Uenighet mellom jordbruk og miljøforvaltning har ført til at gåsa blir jaget fra jordene i Vesterålen. Kortnebbgåsas evne til overlevelse og reproduksjon har av den grunn gått kraftig ned de siste ti årene.
Norut
EinarEythórssonSeniorforsker
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Gjess som beiter på dyrket mark i Vesterålen forårsaker store skader på avlinger. Selv om gjessene oppholder seg i kort tid i området, kommer de i starten av vekstsesongen da gresset er i en spirefase.
Bøndene krever kompensasjon for skadene. Mens myndighetene ikke klarer å bestemme seg for hvordan det bør kompenseres og hvem som skal betale, driver bøndene systematisk jaging av gjess for å berge avlingene sine.
Nå viser det seg at også gåsa er lidende part i konflikten. En rapport fra Norut NIBR Finnmark viser at jagingen har ført til at gjessene i mindre grad er i stand til å ta til seg næring. De klarer heller ikke å opparbeide tilstrekkelige fettreserver som er nødvendige for trekket til hekkeområdene på Svalbard, og for å sikre vellykket reproduksjon. Det meste av tilgjengelig gåseareal i Vesterålen er nettopp dyrket mark.
Handlingsplan med uklarheter
Hvordan skal gåsebestanden forvaltes? Dette var temaet da representanter for bondeorganisasjonene, Norsk Ornitologisk Forening, Norges Jeger- og Fiskeforbund og miljø- og landbruksforvaltningen satte seg sammen og ble enige om en “Handlingsplan for forvaltning av gjess”, som kom i 1996. Handlingsplanen skulle være retningsgivende for forvaltningen lokalt og nasjonalt.
Konflikten som oppstod i etterkant avdekker svakheter ved Handlingsplanen. Rapporten viser at det finnes ulike tolkningsmuligheter for hvilke tiltak som skal iverksettes i forbindelse med kompensasjon. Miljøforvaltningen og landbruksforvaltningen har delt ansvar for forvaltningen av gjess, men det er ikke fastsatt noen fordeling på budsjettene.
Rapporten avdekker også dårlig kommunikasjon innad i miljøforvaltningen og manglende praksis for å løse slike konflikter. Det er også uklart hvorvidt Handlingsplanen bør være forpliktende for forvaltningen.
Prosjektet har kartlagt ulike sider av forvaltningen av gås i Vesterålen i perioden 1995-2001, og er et samarbeid mellom Norut NIBR Finnmark og Norsk institutt for naturforskning (NINA).
