Sikkerhetssonene rundt rullebanen på Kjevik må oppgraderes for fortsatt å ha godkjenning fra Luftfartstilsynet.

Utbyggingen vil under anleggsfasen berøre 25 dekar, tilsvarende 16 prosent av slåtteenga.

– Når inngrep i verdifulle og artsrike lokaliteter ikke er til å unngå, må vi forsøke å finne ut hvilke annleggsmetoder som gir minst skader på biomangfoldet, sier forsker Ellen Svalheim i Bioforsk.

– Dette gir oss muligheten til å teste ut ulike metoder, og hvor mye de ulike tiltakene koster. Dette vil være nyttig kunnskap som vil kunne være anvendelig også ved seinere anledninger.

Artsrik tørreng

– På Kjevik er det til sammen 160 dekar med artsrik tørreng. Antakelig er dette en av de største arealmessig kjente forekomstene av slik eng i Norge, sier Svalheim.

– Som en del av drifta, har grasarealene rundt rullebanene blitt slått hvert år. Gjødsling har ikke funnet sted. Dermed har artssammensetningen i engene utviklet seg på samme måte som tradisjonelle slåtteenger. Altså er det på grunn av flyplassen at disse lokalitetene finnes i dag!

I dag er derfor Kjevik flyplass med i Handlingsplan for slåttemark, og får skjøtselsmidler av Direktoratet for naturforvaltning til slått og rydding.

Overvåker arter

En av de første dagene i juni var Ellen Svalheim fra Bioforsk og forsker Harald Bratli ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) på tørrengene ved flyplassen.

Her satt de med nesa ned i kvadratmeterstore analyseruter mens store fly lettet bare noen titalls meter unna.

Dette var en del av et nylig igangsatt overvåkningsprosjekt finansiert av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet går ut på å finne ut hvilken ”vegetasjonsforflytningmetode” som egner seg best for å ta vare på det biologiske mangfoldet.

Rødlistede innsektarter

I 2008 fikk Bioforsk i oppdrag av Avinor om å gjøre registrering av biologisk mangfold langs søndre rullebaneende. Da fant de at her er både A-lokaliteter, ”svært viktige” og B-lokaliteter, ”viktige” med henhold til biomangfold.

Entomologene Kai Berggren fra Kristiansand og Frode Ødegaard (NINA) har over flere år registrert insekter i området. En rekke rødlistede innsektsarter er funnet i engene på Kjevik.

For eksempel lever hele 20 rødlistede sommerfugler og tre rødlistede blomsterfluer her. Også rødlistede arter innen gruppene teger, tovinger og broddveps er registrert.

Svalheim opplyser at tørrengfloraen ved rullebanen er spesielt gunstig til blant annet egglegging.

Ulike metoder

Det er to metoder som skal utprøves. Den første er den såkalte puslebrikkemetoden. Vegetasjonen med rotskiftet skrelles av bit for bit og lagres midlertidig for en kort periode. Når anleggsarbeidet er over, legges bitene tilbake på samme sted, akkurat som i et puslespill.

Den andre metoden går ut på å skrelle av ett og ett lag av enga og legge lagene i hver sin haug. Først all vegetasjon med røtter, deretter humusen, og til slutt mineraljorda.

Når anleggsfasen er over, legges lag for lag tilbake i riktig rekkefølge. Sistnevnte metode skal gjøres på størst areal.

I forkant av utbyggingen har 30 kvadratmeter store ruter blitt analyser med henhold til planter: Ti i hver av de to anleggsområdene, og ti i et kontrollfelt.

Når anleggsarbeidet er ferdig, skal ruteanalysene brukes til oppfølging for å finne ut hvilken metode som gir det beste resultatet. Da kommer Harald Bratli og Ellen Svalheim tilbake for å re-analysere de samme rutene mens flyene letter like i nærheten.