Hydrogenveien skal gjøre det mulig å kjøre Stavanger-Oslo på hydrogen. Men bilen som kan gjøre det er ennå ikke på markedet. Forskning viser at prosjektet likevel er nyttig.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Biler som går på hydrogen vil skåne miljøet - men da må framtidas hydrogen produseres mer miljøvennlig enn hva tilfellet er i dag. Illustrasjonsfoto."
Prosjektet Hydrogenveien, eller HyNor, ble startet i 2003. Det skal være det første steget mot å bruke hydrogen som drivstoff i biler i Norge.
Hydrogen i seg selv er et svært miljøvennlig drivstoff. Forbrenning av hydrogen gir ikke annet enn vanndamp.
Hydrogen kan fremstilles på ulike måter, blant annet fra naturgass (metan) og gjennom elektrolyse (spalting) av vann. Det sistnevnte er langt mer miljøvennlig, men dessverre også vanskeligere å få til. Overskudd av hydrogen fra industrien kan også brukes.
Hydrogenveien skal demonstrere norsk teknologi og kompetanse. Prosjektet skal utvikle design, sikkerhet og kvalitet på infrastrukturen og bilene som er nødvendige for å kunne kjøre på hydrogen.
Flere norske bedrifter, organisasjoner og lokale myndigheter støtter prosjektet. Det inkluderer selskaper innenfor energi, industri, transport, teknologi og forskning, samt flere offentlige institusjoner.
Bilen lar vente på seg…
Hydrogenveien skal gjøre det mulig å kjøre mellom Stavanger og Oslo på hydrogen. Etter planen skal det bygges fyllestasjoner for hydrogen i Oslo, Drammen, Notodden, Grenland, Grimstad og Stavanger.
I august 2006 ble den første fyllestasjonen åpnet i Stavanger av samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Det har blitt bygget en fyllestasjon til - og flere er på vei.
Men; bilen som skal bruke disse fyllestasjonene lar vente på seg. Teknologien som er nødvendig for å kunne kjøre på hydrogen over lengre avstander er ikke ferdig utviklet.
"Bilmotorer kan bygges om til å bruke hydrogen. Illustrasjonsfoto."
Det er ennå lenge til hydrogenbiler blir masseprodusert og kan kjøpes hos vanlige bilforhandlere.
Venter på gjerdet
Asbjørn Kårstein ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU har forsket på HyNor-prosjektet. Han har undersøkt hva som skjer i slike store og omfattende prosjekter når ny teknologi skal innføres i samfunnet.
Kårstein har blant annet foretatt intervjuer, undersøkt arkivmateriale, referater og energipolitiske dokumenter fra prosjektet.
- Det er vanskelig å tolke signalene fra bilindustrien, sier Kårstein.
- Men det er ingenting som tyder på at masseproduksjon av hydrogenbiler er nært forestående. Teknologien er ikke klar ennå.
Paradoksalt nok venter også bilprodusentene på at infrastrukturen for å kjøre på hydrogen skal bli bedre utviklet.
Hybrider
Totalt finnes det rundt 600 hydrogenbiler så langt i verden. Dette er biler som har blitt bygget om til hydrogenbruk.
Annonse
- Blant annet Mazda har laget slike hybridbiler, men de er både dyre og mindre energieffektive enn ekte hydrogenbiler, sier Kårstein.
HyNor har 15 ombygde Toyota Prius som går på hydrogen. I tillegg skal Mazda levere 30 av sine hybridbiler til HyNor i løpet av 2009. Bedrifter og firmaer kan leie disse bilene av prosjektet.
Positiv stemning
Da Hydrogenveien ble født, kunne det virke som om hydrogenbilen var like rundt hjørnet.
"Mazdas hybridbil."
I 2002 støttet EUs 5. rammeprogram et initiativ som skulle undersøke publikums aksept for hydrogen som drivstoff i kjøretøyer.
Liknende undersøkelser i Norge viste at aksepten for hydrogen som drivstoff var svært høy. Det var en veldig positiv stemning for hydrogensamfunnet, både blant publikum, industri og myndigheter.
- Aktører i HyNor-prosjektet tok utgangspunkt i idéen om at hydrogenkjøretøyet ville være tilgjengelig innenfor rimelig tid, og den positive aksepten som fantes for drivstoffet, sier Kårstein.
Deretter tok andre tak i dette fordi det kunne tilpasses deres interesser.
Tolket på ulike måter
Disse tankene ble tolket på ulike måter slik at de passet de forskjellige aktørenes behov enda bedre. Det fant sted en prosess som Kårstein kaller for sammenkjedet translasjon.
- Ønsket om ha en optimistisk og offensiv innstilling overfor hydrogen som energibærer, spilte helt klart en rolle i dette translasjonsarbeidet, sier Kårstein.
Dermed har hovedutfordringen for HyNor vært knyttet til tid. Delvis skjedde ting før de kunne skje, delvis var det problemer med å få ting til å skje samtidig.
Annonse
Forsinkelsen av utviklingen av hydrogenbilen var noe prosjektet ikke kunne påvirke.
Lærdommen
Kårstein summerer opp lærdommen fra HyNor slik:
"Asbjørn Kårstein, forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU "
I store og komplekse prosjekter trengs det hensiktsmessige strategier og verktøy for å oppnå optimal læring hos deltakerne. Felles intensjoner og mål må uttrykkes klart og tydelig.
Er teknologien som ligger til grunn for prosjektet ennå på et tidlig stadium, må det fokuseres spesielt på tiden det tar å utvikle og synkronisere tekniske løsninger.
HyNor viser at både lokale, nasjonale og internasjonale aktører kan samarbeide i store og omfattende nettverk.
Industri som engasjerer seg i utviklingen av fornybar energi kan ha viktig lokal støtte. De er ikke bare avhengige av sentrale myndigheters initiativ.
Nyttig tross alt
- HyNor-prosjektet er likevel ikke bortkastet, sier Kårstein:
- Alt tyder på at det har skjedd mye viktig læring i prosjektet.
Det har skjedd læring i forbindelse med utvikling, implementering og testing av hydrogenteknologi.
I tillegg har det skjedd viktig læring relatert til utfordringene med å organisere og samordne et så stort og komplekst prosjekt, med over femti involverte aktører.
Annonse
- Det er ikke usannsynlig at midlene som har blitt brukt faktisk har kommet til god nytte, konkluderer Kårstein.
HyNor-prosjektet er ennå ikke avsluttet. Det fortsetter ut 2009. I mai 2009 arrangeres det rally for elektriske og hydrogendrevne biler langs Hydrogenveien.
