Det mener forskningsdirektør Arne Råheim ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Veien er ennå lang til et samfunn der hydrogenet framstår som den dominerende energibæreren. Det kan ta 20 år, kanskje 50 år - eller enda lenger tid. Ingen kjenner per i dag svaret med sikkerhet.

I mellomtiden jobber forskere over hele verden, også i Norge, intensivt med å finne sikre, miljøvennlige og rimelige løsninger for å produsere og lagre hydrogen. Og dessuten utvikle ny teknologi for hydrogendrevne forbrennings- og brenselcellemotorer.

Flere tusen arbeidsplasser

I lys av denne utviklingen mener Arne Råheim, forskningsdirektør for energi-, miljøteknologi og fysikk ved IFE, at særlig de offentlige myndighetene her i landet må kjenne sin besøkelsestid i årene som kommer.

- Vi har et potensial for et betydelig antall arbeidsplasser i Norge innen hydrogenområdet i årene framover, kanskje så mange som flere tusen, selv om det naturlig nok er vanskelig å estimere noe eksakt tall, sier Arne Råheim til forskning.no

Den store utfordringen

For hydrogenforskningen er et område der Norge per i dag står sterkt. Flere bedrifter og forskningsmiljøer har kommet langt. IFE er blant disse.

Instituttet har drevet hydrogenforskning siden 1950-tallet, det leder flere EU-relaterte hydrogenprosjekter og er verdensledende på enkelte felt.

Men det er ingen tvil om at også andre land, som blant annet Japan og USA, satser hardt og posisjonerer seg.

- Melder vi oss ut ved å satse for lite, står vi igjen på perrongen når toget går. Vi må passe på at Norge ikke stiller seg slik at forskningen forsømmes, og at vi i stedet bare tjener penger på å selge råvarer ut av landet, fortsetter Råheim.

- Men hvordan skal man få norske bedrifter og finansielle aktører til å satse nå på noe som kanskje ikke gir avkastning før om tidligst 15 - 20 år?

- Det er jo det store spørsmålet og den store utfordringen. Skal Norge klare å spille en viktig rolle i utviklingen av industri og produksjon relatert til hydrogen, må myndighetene veldig sterkt på banen, sier Råheim.

Vil ha med myndighetene

Han er ikke i tvil om at myndighetene må være kraftig økonomisk engasjert, helt inntil det står ferdig pilotanlegg, og klar dokumentasjon på hvor gode de er.

- Når man er kommet så langt, kan det godt være at private aktører for alvor kommer på banen, sier Råheim.

Råheim trekker også fram integrerte lagringssystemer for brenselsceller som et eksempel på produktområder som kan generere arbeidsplasser.

- Det vil også være mange produkter som krever hydrogen. Det kan handle om alt fra totalleveranser til mer nisjepregede saker der man er underleverandør, særlig inn mot bilindustrien. Vi kan også finne smarte måter på koble lagringstanker med brenselsceller på, hvor man da kan utnytte spillvarmen fra brenselscellen for å drive ut hydrogen fra lagertanken, resonnerer Råheim.

De gode ideene

Men forskningsdirektøren advarer samtidig mot at det skal stilles krav om å ha med private næringsaktører i ethvert hydrogenprosjekt i tida framover.

- Jeg sier ikke at det ikke skal være industri med, men det må være fleksibilitet i finansieringsrammene fra det offentlige, som tar vare på de gode ideene, og som ikke gjør at prosjekter stanser opp fordi ingen i utgangspunktet vil ha dem.

- Nettopp fordi det ennå kan ta lang tid før vi når hydrogensamfunnet, tror jeg ikke vi kan bruke regelen om at hvis ingen vil ha prosjektet, så er det ingen god idé, sier Råheim.

Langsiktig tenkning

Han håper ikke minst myndighetene tenker langsiktig i hydrogenspørsmålet.

- Forskningen og industrien som jobber med hydrogenløsninger bør ikke bli stilt slik at den er prisgitt budsjettforhandlingene hvert år. Jeg er ikke ute etter spesielle modeller, men synes det kan være en god tanke å opprette et hydrogenfond, sier Råheim.

- Det er allerede opprettet et fon på to milliarder for CO2-håndtering, og et tilsvarende fond for hydrogen bør kunne opprettes, siden hydrogen, i alle fall i en periode, vil være nært knyttet til håndtering av CO2, fortsetter han.

Øke støtten gradvis

- Satses det nok fra det offentliges side for å bevare Norges sterke posisjon innen hydrogenforskningen?

- Hydrogenutvalget har laget en innstilling til Regjeringen, jeg synes den i utgangspunktet er meget god, og at de økonomiske forslag er fornuftige. Det dreier seg om å øke den årlige støtten gradvis, fra 50 millioner kroner i 2005, til 100-150 millioner i 2014.

- Er dette tilstrekkelig?

- Det er en god begynnelse, og jeg tror det vil være nok til å bringe prosjektene så langt fram at vi kan se potensialet, og da kan man få mer penger til de av prosjektene som er gode nok.

Har vi kommet så langt, kan det være sannsynlig at private kommer inn. Da vil usikkerheten forsvinne, og satsingen på å produsere for verdensmarkedet kan begynne for alvor, mener Råheim.