Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Villreinen er en av artene som lever under stadig større press i Norge.
Villreinen er en av artene som lever under stadig større press i Norge.

Nytt verktøy beregner hvordan mennesker påvirker naturen

Hva skjer med planter og dyr når vi bruker naturen til både kraftproduksjon, skogbruk og turområde samtidig? Et nytt verktøy skal gi svar.

Publisert

I ti år har forskerne jobbet med å lage en metode som kan vise hvor mye utbygginger som veier, dammer og hyttefelt påvirker naturen og hvor god effekt ulike miljøtiltak har.

Nå er de i mål: Mens de tidligere bare har kunnet si noe om hvordan ett inngrep vil påvirke en art, skal et nytt verktøy nå beregne den samlede belastningen fra flere inngrep samtidig. Verktøyet beregner belastningen på én plante- eller dyreart om gangen.

– Det er egentlig utrolig at vi ikke har hatt en vitenskapelig definisjon for «samlet miljøbelastning» før. Vi har manglet en oppskrift som forskerne kan bruke for å hjelpe forvaltningen med å drive bærekraftig arealplanlegging, sier forsker Manuela Panzacchi ved NINA.

En manglende helhetlig arealforvaltning har åpnet for en bit-for-bit nedbygging av våre naturområder. Det ødelegger gradvis livsgrunnlaget for blant annet villrein, ifølge forskningen.

Naturen er som helsen vår

Måten mennesker bruker naturen kan sammenlignes med vår egen helse. Hvis vi spiser en bit sjokolade, tar et glass brus og sløver foran TV-en en kveld har det lite betydning for helsen vår.

Men hvis vi tar hele sjokoladeplata, drikker hele flaska og sløver i sofaen samtidig, hver dag, så vil det ha en samlet belastning på helsen vår. Slik er det for naturen også.

- Én kraftledning, ett vannmagasin, litt skogbruk eller ei turisthytte påvirker ikke naturen så mye alene. Men hvis det blir mange ting på en gang, så snakker vi om store arealendringer. Samlet vil det kunne representere en stor negativ belastning for miljøet, sier hun.

Villreinens vandringer ble datamodeller

Sammen med internasjonale eksperter på datavitenskap, matematikk, supercomputere og økologi, har forskergruppen utviklet analyseverktøyet OneImpact.

Det beregner de samlede effektene som både menneskelige og naturlige påvirkningsfaktorer har for enkeltarter innen et område.

Forsker Manuela Panzacchi har samarbeidet med forskere fra en rekke fagfelt for å utvikle et verktøy for å simulere hvordan samlet miljøbelastning av tiltak og infrastruktur påvirker villrein og andre arter i naturen.
Forsker Manuela Panzacchi har samarbeidet med forskere fra en rekke fagfelt for å utvikle et verktøy for å simulere hvordan samlet miljøbelastning av tiltak og infrastruktur påvirker villrein og andre arter i naturen.

I tillegg til å beregne dagens situasjon og belastningsgrad, kan OneImpact også brukes til å finne ut hvordan planlagte utbygginger eller miljøtiltak vil påvirke naturen.

– Da kan innsatsen legges der den har størst effekt, og gjøre det mulig for forvaltningen å gjennomføre en mer bærekraftig arealplanlegging. Det er ikke lett og det tar tid, og det er også grunnen til at vi ikke har hatt et slikt verktøy før, sier Panzacchi.

Villreinen er en av artene som lever under stadig større press i Norge. Derfor brukte forskerne dette dyret for å utvikle datamodellen, men den kan også brukes for andre arter og naturtyper.

– Villreinen har tilpasset seg det karrige livet i norske fjell slik ingen andre hjortedyr mestrer, men suksessen er avhengig av evnen og muligheten til å forflytte seg over store områder for å finne mat, sier Panzacchi.

Fjellet er under press

Til tross for at Norge er rikt på arealer, er fjellet under press.

– De store kraftutbyggingene på 1800 –1900 tallet var viktige for å bygge landet. Men de enorme arealinngrepene har formet landskapet på nytt, ettersom de også har skapt mulighet for videre bygging av turistområder, veier, næringsvirksomhet og andre aktiviteter i disse områdene, sier hun.

I de senere årene har inngrepene innskrenket leveområdene til villreinen ytterligere. Det har blitt enda tydeligere at forvaltningen trenger et system som viser akkurat hvilke tiltak som har positive og negative effekter for villreinen.

– Med OneImpact kan vi teste hvor mye større leveområde villreinen får hvis vi for eksempel fjerner veier i fjellet. Én vei kan kanskje åpne en «grønn korridor» til et nytt område og dermed ha stor betydning, mens en annen kan ha liten effekt. Da er det ikke noe vits i å bruke store ressurser på å fjerne vei nummer to, sier Panzacchi.

Arealbruk er elefanten i rommet

I fjor viste Naturpanelets (IPBES) rapport at samlet belastning (Cumulative impacts) er grunnen til at 75 prosent av landjord på kloden er betydelig endret. En million arter er truet av utryddelse og forskerne bak rapporten skriver at naturødeleggelsen er uten sidestykke.

Mennesket har endret naturen så mye at vi kaller tiden vi lever i for antropocen – menneskets tidsalder.

– Det er ikke én ting som sørger for alt dette, det er alt sammen samtidig, sier Panzacchi.

Selv om klimaendringer er det oftest nevnte stikkordet når man snakker om antropocen, er samspillet mellom klima og endringer i arealbruk den virkelige elefanten i rommet.

Vil gi mer bærekraftig arealforvaltning

Forskning viser at naturen lagrer enorme mengder CO2 og at det å bevare og restaurere natur også er et betydelig klimatiltak. Det er også noe FN har satt høyt på dagsorden ved å erklære 2021-2030 et tiår for naturrestaurering.

– Selv om både klima og arealbruk påvirker naturmangfoldet til enhver tid, er det vanskelig å knytte dem sammen i hvert spesifikke område og svært krevende å beregne den samlede miljøeffekten av konkrete tiltak vi kan gjøre, sier hun.

Det er fordi det er snakk om enorme mengder data om arter, menneskelige aktiviteter og infrastrukturer i hvert enkelte område. Det er også fordi vi trenger gode algoritmer og en enorm regnekapasitet på dataverktøyene for å kunne gjennomføre analysen.

– Alle disse mulighetene har utviklet seg parallelt de siste årene. Nå har vi satt bitene sammen og bygget et sammenhengende rammeverk hvor vi kan studere samlet belastning, sier hun.

Nå jobber forskerne med å gjøre verktøyet enda mer tilgjengelig og håpet er at det skal kunne brukes av forskere, forvaltning, medier og andre interesserte.

Den endelige rapporten i prosjektet kommer høsten 2020. Da vil forskerne presentere konkrete resultater for villreinområdene som viser hvilke tiltak som enten er til hinder eller kan forbedre leveområdene for villrein i Norge.