Statlige myndigheter har tatt de sterke advarslene på alvor og har for 2006 bevilget nær 29 millioner kroner til et interkommunalt arbeid med kartlegging, overvåking og beredskap.

- Sikkerheten er dermed allerede betydelig forbedret, sier administrerende direktør Arne Bjørlykke ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Ny statusrapport

Farenivået for bygdene i indre Storfjorden er beskrevet i en ny statusrapport over sannsynligheter, konsekvenser og risiko knyttet til de ustabile fjellpartiene Åknes og Hegguraksla. Bjørlykke understreker at det er knyttet stor usikkerhet til tallene fordi en risikoanalyse må bygge på en rekke antagelser om blant annet utvikling av skredet, personer i flombølgeområdet og antall omkomne.

Likevel utgjør fjellsiden en svært alvorlig risiko:

- Så langt kjenner vi ikke til noe skredobjekt i Norge med en tilsvarende samfunnsrisiko. Uten velfungerende beredskap er risikoen usedvanlig høy og uakseptabel, sier skredforsker Lars Harald Blikra ved NGU.

Hundreårsskred

Det er vurdert to scenarier for Åknes i Stranda kommune, et totalskred på 35 millioner kubikkmeter og et stort flankeskred på 10 millioner kubikkmeter. Ved Hegguraksla i Norddal kommune er det to store fjellblokker som kan utvikle skred på minst en til to millioner kubikkmeter.

- Sannsynligheten for et flankeskred i Åknes er vurdert til å være på 1/300-1/100 pr. år, altså at skredet kan gå i løpet av 100 til 300 år. For totalskredet er sannsynligheten 1/3000-1/1000, med andre ord et tusenårsskred, opplyser Lars Harald Blikra.

For Hegguraksla vurderer forskerne sannsynligheten til å være mellom 1/500 og 1/300. Den høye sannsynligheten for skred gjør også at det er problemer med å få godkjent byggeprosjekter i strandsonen.

Store flodbølger

Den nye statusrapporten påpeker at totalskredet fra Åknes vil utvikle skadelige flodbølger minimum ut til Sjøholt, noe som innebærer at faresonen omfatter fire kommuner. Flere bygder kan bli rammet av flodbølger som rekker mer enn ti høydemeter opp over land.

Flankeskredets faresoner omfatter tre kommuner. Skred fra Hegguraksla vil gi bølger omtrent som ved Tafjord-skredet i 1934, de skadelige bølgene vil dermed være avgrenset til deler av Norddal kommune.

Mange i faresonen

Flere hundre mennesker kan være til stede i faresonen ved skred fra Åknes. I turistsesongen kan det være mange tusen.

- Omregnet til årlig risiko, og før noe av kartleggings- og overvåkingsarbeidet tok til, utgjorde Åknes en større risiko enn den samlede skredrisikoen vi har på veinettet i Norge - og over ti ganger større enn den samlede skredrisikoen på veiene i Møre og Romsdal, fastslår Lars Harald Blikra.

For de som har sitt daglige virke og tilhold i faresonen var det ti til ett hundre ganger større sannsynlighet for å miste livet i et flankeskred fra Åknes enn i trafikken - alt etter hvor lenge man oppholdt seg i faresonen.

Tatt på alvor

- I tillegg er det åpenbart at store skred fra disse fjellsidene også vil gi omfattende ødeleggelser av bygninger og infrastruktur, og store økonomiske tap for næringslivet, understreker Lars Harald Blikra.

Rapporten underbygger behovet for så raskt som mulig å få etablert et beredskapssystem med høy pålitelighet, som inkluderer overvåking, varsling og evakuering. Dette arbeidet er altså i full gang.