Hegguraksla truer Tafjorden

Som en truende slegge henger to løse fjellhammere ved Hegguraksla 700 meter over Tafjorden.

Published

Fjellet her kan utvikle skred på en til to millioner kubikkmeter, noe mindre enn det dramatiske Tafjord-skredet i 1934, som inneholdt tre millioner kubikkmeter masse.

Farlige bølger

To fjellblokker er under overvåking under Hegguraksla. Det siste halve året er det ikke avdekket noen store bevegelser her, viser radarovervåkingen selskapet Ispas har etablert på oppdrag fra Åknes-Tafjord-prosjektet. Også her er det flodbølgene som vil skape kaos inn mot tettstedene dersom fjellet raser i sjøen. Likevel; Hegguraksla er langt mindre enn problemfjellet Åkneset i nabofjorden og vil dermed utgjøre mindre risiko for folk flest.

Svakhetssoner

Nå gransker forskerne mulige svakhetssoner bakenfor det store utspringet:

Senioringeniør Einar Dalsegg ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), Stian Græsdal fra Stranda kommune og geologistudent Elisabeth Holsbrekken har klargjort en georadar til bruk i et 800 meter langt profil.

"Einar Dalsegg ved NGU (i midten), Stian Græsdal fra Stranda kommune og geologistudent Elisabeth Holsbrekken ved stupet ned mot Tafjorden."
"Einar Dalsegg ved NGU (i midten), Stian Græsdal fra Stranda kommune og geologistudent Elisabeth Holsbrekken ved stupet ned mot Tafjorden."

Her kan forskerne skaffe seg kunnskap om berggrunnen inntil 40 meter ned i bakken.

For hver meter de går, fra snaufjellet 1100 meter over havet, gjennom ur og blokkstein, og ned langs et gjengrodd bekkefar til stupet, 700 meter ovenfor Tafjorden, sender de ut og mottar elektromagnetiske signaler.

- Håpet er at de reflekterte signalene gir verdifull informasjon om sprekker i fjellet, sier lagleder Jan Steinar Rønning ved NGU.

Flere metoder

Forskerne bruker flere metoder til å kartlegge berggrunnen. Ved å bruke ulike geofysiske metoder, kombinert med boringer og undersøkelser på bakken, blir det enklere å bekrefte funnene.

- Når vi tolker georadaren, sammenligner vi blant annet med resultatene vi har fra todimensjonale (2D) motstandsmålinger. I 2D-målingene bruker vi elektriske signaler til å måle motstanden i fjellet. Teorien er at det kan være sprekkdannelser og forkastninger i soner med lav motstand, mens fjell med stor motstand er kompakt, sier senioringeniør Einar Dalsegg.

Resultatene fra sommerens undersøkelser i Tafjord er ennå ikke klare.