Gigantiske flodbølger i Geiranger

Et skred som omfatter hele det ustabile fjellpartiet Åkneset i Møre og Romsdal kan generere en flodbølge som skyller hele 20-40 meter opp over Hellesylt og Geiranger. Bølgen vil ramme de to tettstedene fem og ti minutter etter at skredet har gått.

Published

Det viser de første, enkle datamodelleringene Norges Geotekniske Institutt (NGI) har gjort av flodbølgefaren i de sårbare fjordområdene på nordvestlandet.

NGI-forskerne Unni Eidsvig og Carl B. Harbitz understreker at det er stor usikkerhet knyttet til beregningene. Allerede i 2006 skal det derfor gjennomføres mer detaljerte studier av skredets bevegelse under vann, av bølgenes forplantning og av oppskyllingen på land.

Kraftig vannheving

Dersom 35 millioner kubikkmeter masse dundrer ned i Sunnylvsfjorden på én gang, er overflatehevingen på fjorden beregnet til ufattelige 90 meter. Selv om bare en fjerdedel av massene raser, kan vannet heve seg med 35 meter, viser de innledende simuleringene.

De mest utsatte fjordområdene er Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden. Tettstedene Hellesylt og Geiranger ligger verst til, helt nede ved havnivået og med lang grunne i fjorden utenfor. Grunt vann gir høyere flodbølger.

I det mest alvorlige scenariet kan også steder nær forgreningen Storfjorden-Sunnylvsfjorden og flere steder i Tafjorden få betydelige oppskyllingshøyder. Nordover i Storfjorden avtar den maksimale overflatehevningen og bølgen blir mindre omfattende, viser beregningene.

Når Hellesylt raskt

De foreløpige undersøkelsene viser at det vil gå fem minutter fra skredet treffer vannet og til bølgen når Hellesylt. Geiranger blir rammet i løpet av ti minutter, og flodbølgen vil nå Stranda etter seks minutter. Selv om “bare” åtte millioner kubikkmeter masse raser ut, kan Hellesylt og Geiranger møte en vegg av vann som er åtte til ti meter høy når den treffer land.

Både NGI og skredforsker Lars Harald Blikra ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) fastslår at det knytter seg store usikkerheter til slike analyser.

- I praksis vil flodbølgen variere, avhengig av både volum og form på det som sklir ut fra fjellet. I tillegg er bølgehøyden avhengig av hvordan skredet treffer fjorden, av refleksjoner i fjorden og av hvordan fjorbunnen er formet, påpeker Blikra.

Overvåking og beredskap

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Åknes/Tafjord-prosjektet, som et ledd i det omfattende kartleggings- og overvåkingsarbeidet av de to farlige fjellpartiene i henholdsvis Stranda og Norddal kommune.

I 2005 er det foretatt en grundig kartlegging og undersøkelse av de ustabile områdene Åkneset i Stranda og Hegguraksla i Tafjord. Ulike typer overvåking av bevegelsene i sprekkesystemene i fjellet blir gradvis satt i drift. Samtidig blir systemer for beredskap, varsling og evakuering utarbeidet.

- Målet er å etablere et pålitelig overvåkingssystem som kan sikre liv og helse når skredet en gang går, sier skredforsker Lars Harald Blikra.