- Vi stiller store spørsmålstegn ved konklusjonene i undersøkelser fra 1980- og 1990-tallet, hvor det heter at et stort skred er “svært lite sannsynlig”. Det er nemlig stor usikkerhet knyttet til vurderingene av både stabilitet og volum, fastslår lederen for fjellskredprosjektet i International Centre for Geohazard i Norge, NGU-forskeren Lars Blikra.

- Et fjellskred på over 20 millioner kubikkmeter ned i Synnylvsfjorden vil gi katastrofale flodbølger inn mot tettstedet Hellesylt. Også andre tettsteder og bygder kan ligge i faresonen ved en slik katastrofe, fastslår Blikra.

- På grunn av de svært store konsekvensene slike skred kan få, er det helt nødvendig å klargjøre alle usikkerheter og utrede mulige alternative stabilitetsmodeller.

Stor bevegelse i fjellet

I 1985 ble det kartlagt en stor utglidning i fjellsida over Åkerneset, mellom 500 og 900 meter over Synnylvsfjorden. Kontinuerlige målinger ved hjelp av tre stag i sprekksonene, viser en bevegelse i fjellet på fire-fem centimeter hvert år. For de fleste historiske fjellskred man kjenner til er det beskrevet en langvarig utvikling av sprekker, brudd og mindre skred før selve fjellskredet.

- Det er kanskje nettopp det vi nå ser i Åkerneset, understreker Blikra.

Skredforskeren baserer sine nye advarsler på flere usikre faktorer i de gamle stabilitetsvurderingene.

- Tykkelsen på det ustabile partiet er ikke godt nok kjent. Våre erfaringer viser at tykkelsen av ustabile flak som ligger og glir, kan være betydelig større enn det som er anslått for Åkerneset. I tillegg ser man ofte at helningsvinkelen for utglidninger ofte er lavere enn det som er brukt i vurderingene ved Åkerneset.

- Det er også stor usikkerhet knyttet til egenskapene og styrken til laget som fjellsida glir på. Stabilitetsanalysene så langt har heller ikke tatt hensyn til eventuelle store jordskjelv, sier Blikra.

På grunnlag av befaringer, kart og flybilder er det nå laget en alternativ modell for utbredelsen av dette ustabile fjellpartiet. Den alternative tolkningen fører blant annet til at arealet øker med cirka 50 prosent, til 450 000 kvadratmeter.

Her er det også lagt inn alternative profiler for dybde og forløp i dypet. Dybden ned til glideplanet øker fra 20 meter til 50 meter i gjennomsnitt. Dermed øker totalvolumet fra cirka seks millioner kubikkmeter til over 20 millioner kubikkmeter.

Grundigere kartlegging

- I tidligere rapporter fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) blir det konkludert med at det er den ytterste og nederste delen som er mest ustabil, og at det sannsynligvis bare vil skje mindre utglidninger i fronten. Imidlertid kan det godt tenkes at det er fronten som er sterkest, og at den øvre delen siger og skubber på fronten. Derfor kan en utglidning i fronten føre til at store deler av det ustabile partiet mister sin støtte og går ut i et stort skred, advarer Blikra.

NGU anbefaler kommunen å gjennomføre en ny og grundig kartlegging og stabilitetsanalyse av det ustabile fjellpartiet. International Centre for Geohazard, ledet av Norges Geotekniske Instituitt (NGI), har allerede fått på plass en doktorgradsstudent som kan ta del i arbeidet. I tillegg påpeker Blikra at det også må gjøres nye modelleringer av katastrofale flodbølger.

- Det er viktig at målingene blir fulgt opp og at det blir satt ut nye målepunkter eller at det vurderes radarovervåking. Det er sannsynligvis nødvendig med bedre overvåking og skjerpet beredskap for Åkerneset, sier han.

Folkemøte i Stranda

Denne uka ble de nye vurderinger lagt fram for både politikere og beboere i Stranda kommune. Samtidig har fylkesgeolog Einar Anda gått ut og bedt om at staten på nytt bør se på ansvarsforholdene rundt risikoen for store fjellskred.

- Staten har gjennom plan- og bygningsloven lagt et ansvar på kommunene som de ikke er i stand til å følge opp, verken beredskapsmessig eller økonomisk, sier Anda blant annet til Sunnmørsposten.

Fylkesmann Ottar Befring i Møre og Romsdal har på sin side tatt ansvarsforholdene opp i et brev til statsministerens kontor. Han mener Justis- eller Kommunal- og regionaldepartementet må bli utpekt som ansvarlig instans:

- Staten finansierer viktig forskning på fjellrisiko, men ingen statlig instans har noe klart definert ansvar for denne samfunnsrisikoen, heter det blant annet i brevet.

P.S. Store fjellskred er trolig den største naturbaserte trusselen mot liv og helse i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Fjordområdene i Tafjorden, Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden er mest utsatt i hele landet.