- Vi har mye faktisk kunnskap om teknologi innen gjenvinning av våtorganisk avfall og slamavfall i dag. Det vi vet mindre om er irrasjonelle holdninger knyttet til bruken av gjenvinningsprodukter innen matproduksjon. En stor utfordring i årene fremover blir å få folk til å tro på garantiene fra forskerne om at produktene er gode. Vi må derfor også få samfunnsfors kerne på banen, sa ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet, Gudbrand Bakken, under Norges forskningsråds juniseminar “Avfallsgjenvinning og resirkulering - politisk døgnflue eller bærekraftig utvikling?”. Det var områdene Bioproduksjon og foredling, Industri og energi og Miljø og utvikling som var arrangører, gjennom forskningsprogrammene “Planter og jord” og “NORMIL 2000”.

Praktiske løsninger

At dette ikke er noen politisk døgnflue, virket deltakerne på seminaret enige om. Innleggene og debatten mellom forskere, kommunal- og statsforvaltere, landbruket og representanter fra ulike næringsgrupper bar først og fremst preg av vilje til å finne praktiske løsninger. Noe også administrerende direktør i Forskningsrådet, Christian Hambro, la vekt på i sitt innledende innlegg.

- Forskningens oppgave innen resirkuleringsfeltet bør i årene fremover være å skaffe kunnskap som kan omsettes i praktiske løsninger. Vi må derfor satse på tverrfaglig forskning innen de områdene av resirkuleringsproblematikken der vi vet det er etterspørsel etter kunnskap, sa Hambro.

- 12 prosent av klimagassutslippene i Norge kommer fra forbrenning av slam og våtorganisk avfall. Miljøverndepartementets mål er å øke gjenvinningen av slikt avfall, gjennom løsninger som innbefatter fôrproduksjon og kompostering. Dette vil vi få til gjennom å redusere bruken av avfallsdeponier ved hjelp av konsesjonsbrev og sluttbehandlingsavgift, sa Ellen Hambro, avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet. Hun nevnte også stikkordene kunnskap, kvalitetskontroll, kompetanse og informasjon som viktige hjelpemidler for å redusere det hun kalte “slam- og søppelfrykten” blant brukerne. - Men jeg vil også rette oppmerksomheten mot produsentansvaret. Landbruket bør for eksempel komme sterkere med i gjenvinningsarbeidet, mente Ellen Hambro.

- Det er stor interesse for resirkulering i landbruket, men vi er nok urolige for matvareforbrukernes holdninger til gjenvinningsproduktene. Norsk landbruk har bygd opp et “image” rundt norske varer som miljøvennlige kvalitetsprodukter. Derfor vil vi ha mer forskning og kunnskap rundt sikkerhet. Vi må kunne garantere forbrukerne at det ikke er skadelige stoffer i gjenvinningsproduktene, hevdet leder i Miljøutvalget i Norges bondelag, Claus Larsen.

Tor-Petter Johnsen, programkoordinator for NORMIL 2000, Forskningsrådets program for miljøteknologiske produkter og systemløsninger, avsluttet seminaret med å trekke fram tre hovedkonklusjoner:

- For å skape stabilitet i systemet har vi ennå en del utfordringer innen teknologiutvikling. Dessuten trenger vi mer kunnskap om hvordan plantevernmidler virker i jorden. Vi må videre trekke innover oss forbrukernes syn på resirkulering av våtorganisk avfall. Her har vi store tverrfaglige utfordringer, der vi bør trekke inn kompetansen til for eksempel forbruksforskere og personer med kunnskap om helse og medisin, oppsummerte Johnsen.