Annonse

Hvor er tyvjoen om vinteren?

Tyvjoen er et vant syn på Svalbard. Sommer etter sommer kommer den tilbake, men hvor i alle dager blir den av når vinteren kommer?

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tyvjoen er merket og slippes løs i Kongsfjorden på Svalbard. Neste år håper forskerne at fuglen er tilbake slik at de kan samle inn loggerne og finne ut hvor fuglen har vært. (Foto: Sveinn Are Hanssen, NINA)

COPOL

COPOL (Contaminants in Polar Regions):
er et internasjonalt prosjekt i forbindelse med Polaråret 2007-2008 som har til hensikt å studere og sammenligne opptak og transport av miljøgifter i næringskjeder som finnes i ulike vannmasser (atlantisk og arktis vann). Den norske delen av COPOL er det største samarbeidet mellom institutter tilknyttet Polarmiljøsenteret (POMI). I tillegg deltar Forskningssenter for miljø og samfunn (CIENS) og NTNU.
 

BirdHealth

Prosjektet, som er et prosjekt igangsatt i forbindelse med Polaråret 2007-2008, ønsker å undersøke hvor sårbar den arktiske formeringsstrategien er for økt stress fra miljøgifter og parasitter. Dette vil bli gjort ved å kartlegge nivåer og utbredelse av utvalgte infeksjonsorganismer og virus hos ærfugl i hekkeperioden i tre forskjellige områder som skiller seg fra hverandre både når det gjelder klima og miljøgiftbelastning. Områdene er Troms, Hvitesjøen i Russland og Kongsfjorden på Svalbard.
BirdHealth har stor deltagelse fra Polarmiljøsenteret med samarbeidspartnerne Norsk institutt for naturforskning (NINA), Akvaplan-niva og Norsk Polarinstitutt. I tillegg er Universitetet i Tromsø norsk deltager.

 

Tyvjo er en sjøfugl som hekker i arktiske, sub-arktiske og tempererte deler av Nord-Atlanteren. Nå på seinsommeren studerer forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) arten på Svalbard.

Prosjektansvarlig er Børge Moe i samarbeid med Sveinn Are Hanssen og Jan Ove Bustnes.

- Tyvjoen har et interessant trekkmønster fordi den er den eneste sjøfuglen på Svalbard, i tillegg til rødnebbterne, som trekker helt til den sørlige halvkule på vinteren. Observasjoner tyder på at den kanskje trekker så langt sør som Sørishavet.

- Likevel finnes det ingen data på individuelle fugler som viser trekkruten og hvilket område den tilbringer på vinteren, forteller Sveinn Are Hanssen, som tilhører NINAs avdeling ved Polarmiljøsenteret i Tromsø.

Polarårprosjekt

Forsker Børge Moe fra NINA fester en miniatyrdatalogger på en tyvjo. Nå håper han at fuglen er tilbake til Kongsfjorden, Svalbard, neste år slik at han kan samle inn loggerne og finne ut hvor fuglen har vært. Foto: Sveinn Are Hanssen, NINA.

Nå ønsker fugleforskerne å finne ut hvor tyvjoen er om vinteren. Studien vil bli gjort som en del av den eksisterende aktiviteten i Polarår-forskningsprosjektene COPOL og BirdHealth.

- Vi benytter en miniatyr-datalogger (GLS-logg) på 1,5 gram som festes til fotringen som fuglen har på seg, for å dokumentere dette. Denne dataloggeren er lyssensitiv og registrer geografisk posisjon ut fra tid og daglengde, sier Hanssen.

GLS-loggeren vil gi data på individuelle trekkruter og overvintringsområder. Det finnes ingen tidligere studier som viser slike data for denne arten.

Betydning

- I tillegg vil informasjonen om trekkruter og overvintringsområder ha betydning for tolkingen av miljøgiftdataene som vi får gjennom COPOL prosjektet. Miljøgiftnivåer påvirkes av de leveområdene dyrene befinner seg i.

- Hvis vi kan dokumentere at individene fra denne populasjonen overvintrer helt sør i Atlanterhavet eller i Sørishavet, så vil det kunne bidra til å forklare en sammensetning av miljøgifter som skiller seg fra andre sjøfugler som befinner seg kun på den nordlige halvkulen, sier Sveinn Are Hanssen.

Powered by Labrador CMS