Så langt har den norske klimaforskningen i stor grad konsentrert seg om polarområder og havøkosystemer. Nå ønsker forskerne i større grad å studere klimagassutslipp fra terrestriske - landbaserte - økosystemer. Dette kan blant annet skje gjennom etablering av såkalte klimatårn og deltagelse i ICOS Europa.
- Et viktig mål for forskerne i tiden som kommer vil være å finne ut i hvilken grad terrestriske økosystemer er kilde til nettoutslipp av klimagasser som CO2, metan og N2O, forteller forsker Daniel Rasse ved Bioforsk Jord og miljø.
- Fortsatt er det stor usikkerhet knyttet til dette spørsmålet.
Økt temperatur kan gi store utslipp av klimagasser
- I dag mener mange at terrestriske økosystemer kan påvirke klimaet vel så mye som havområdene, spesielt i nord, forteller Rasse.
Han får støtte av direktør Christopher Brodersen som minner om at jordsmonnet er et viktig lager for vann og organisk karbon.
Lave temperaturer i nordområdene fører til at produksjonen av biomasse gjennom fotosyntesen skjer raskere enn nedbrytingen. Jordsmonnet her har derfor et høyt innhold av organisk karbon.
Særlig høyt er karboninnholdet i myr og høyereliggende økosystemer, samt i områder med permafrost.
Økt temperatur som resultat av en klimaendring vil kunne føre til destabilisering av organisk materiale og store utslipp av drivhusgasser. Jord med tilstrekkelig lufttilgang kan slippe ut mer CO2, mens vannmettet jord kan slippe ut mer CH4, altså metan.
"Forsker Daniel Rasse, Bioforsk Jord og miljø. Foto: Bioforsk."
Ønsker Norge med i omfattende europeisk samarbeid
- Kontinuerlige målinger av såkalt CO2-fluks - utveksling av CO2-gass fra jord - har pågått mange steder i Europa siden midten av 1990-tallet, forteller Rasse.
- Mitt hjemland Belgia var tidlig ute med bruk av klimatårn og såkalt Eddy Covarians-teknologi, men i løpet av få år var det etablert lignende klimatårn i en rekke europeiske land.
I dag deltar 17 land med om lag 100 klimatårn i det EU-finansierte forskningsprosjektet CARBOEUROPE som foretar kontinuerlige målinger av CO2-fluks fra ulike økosystemer.
Norge har så langt ikke deltatt i dette samarbeidet, men Rasse og Brodersen mener tiden nå er moden for at også vi bør satse mer penger på terrestrisk klimaforskning.
- Det europeiske målenettverket har vært en suksess. Nå ønsker EU å etablere ny infrastruktur gjennom The Integrated Carbon Observation System (ICOS).
ICOS har som mål å bygge opp en høykvalitets infrastruktur for koordinert, integrert og langsiktig overvåkning av drivhusgassbalansen i Europa, til bruk innenfor forskning på klimaendringer og biodiversitet.
For ICOS er det av stor betydning at også Norge blir med i samarbeidet - ikke minst på grunn av vår lange nordatlantiske kyst.
Ønske om tre nye klimatårn i Norge
Annonse
Bioforsk Jord og miljø har nylig innledet et prosjektsamarbeid med Norsk institutt for luftforskning (NILU), Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB), Norsk institutt for skog og landskap og Universitetet i Oslo. Målet er å etablere tre nye klimatårn her i landet.
Eksperter ved NILU og UMB ønsker å bygge et tårn hver i Norge. I tillegg planlegger Bioforsk å bygge et klimatårn i Øst-Finnmark nær grensa til Russland.
Tårnet skal inneholde målestasjon for overvåking av CO2 ved hjelp av kjent teknologi og målestasjon for metan ved hjelp av ny TDL-teknologi. Dataoverføring vil skje via mobiltelefon eller satellitt.
"Klimatårn i Abisko, Sverige. Bioforsk ønsker å bygge et lignende tårn i Pasvikdalen, Øst-Finnmark. Foto: Paul Eric Aspholm.>
Hvorfor måletårn i Øst-Finnmark?
- De største klimaendringene vil trolig komme i nordområdene og følgelig er det viktig med gode målinger i nord. Spesielt interessant er det å foreta målinger i kantsonen for permafrosten og spesielt i palsmyrområder fordi endringene her kan gå særlig raskt.
- Ved Bioforsk Jord og miljø Svanhovd i Pasvikdalen kan måletårnet samlokaliseres med andre datakilder, for eksempel målestasjoner for solstråling, dampfluks og andre meteorologiske data.
Måletårnet vil samle inn data fra et enkelt økosystem. Måleområdets radius omfatter minimum ti ganger tårnets høyde. De innsamlede dataene samordnes med data fra flyovervåking og andre typer målinger.
For å få bedre oversikt over hele Europas klimagassutslipp er det viktig å samle alle måledata på et sted.
Tre mål for prosjektet
Satsingen på nye måletårn og deltagelse i ICOS Europa skal bidra til måloppnåelse på tre områder, forteller Rasse.
For det første er det viktig for Norge å bygge ny kompetanse og knytte nye nettverk. Videre er det et mål å kunne måle kontinuerlig fluks av drivhusgasser fra noen utvalgte økosystemer.
- Vi ønsker å finne ut om nettoutslippet av drivhusgasser fra disse økosystemene er positivt eller negativt. Dette vet vi faktisk ikke i dag.
Annonse
Det er viktig å komme raskt i gang med langsiktige måleserier for å kunne se endringer relatert til forventede forestående klimaendringer. Sist, men ikke minst, er det viktig å samle inn økosystemdata som kjernedata for annen forskning.
- Tre klimatårn alene vil ikke gi oss en samlet oversikt over de totale norske karbonutslipp fra jord. Målingene vil imidlertid kunne gi svært relevant informasjon om karbonbalansen i utvalgte økosystemer.
- Dersom finansieringen går i orden vil det første tårnet kunne stå ferdig allerede i løpet av inneværende år, mener en optimistisk Daniel Rasse.
