Snart møtes representanter for mange av verdens land til klimatoppmøte i Paris, Frankrike. Her forbereder noen av lederne seg i Tyskland i mai. De blir neppe enige om ambisiøse mål, tror forhandlerne deres. (Foto: Reuters)
Snart møtes representanter for mange av verdens land til klimatoppmøte i Paris, Frankrike. Her forbereder noen av lederne seg i Tyskland i mai. De blir neppe enige om ambisiøse mål, tror forhandlerne deres. (Foto: Reuters)

Spår lite ambisiøs klimaavtale

– Det blir ikke bindende utslippsmål, sier forsker Steffen Kalbekken, som har beregnet hva resultatene av klimatoppmøtet i Paris kan bli.

Published

Spørreundersøkelsen om ny klimaavtale

Forhandlere, forskere, representanter for organisasjoner og journalister svarte på 13 spørsmål om hvordan de tror en ny internasjonal klimaavtale blir.

Landene skal etter planen bli enige om en avtale på FNs klimatoppmøte i Paris 30. november til 11. desember.

39 av 105 personer svarte. Svarprosenten er 37 prosent.

Flertallet tror det ikke blir noen bindende avtale med konkrete mål om å redusere utslipp.

– Avtalen blir litt bedre enn den vi har i dag, men det går ikke særlig fort framover, sier Steffen Kalbekken til forskning.no.

Forskningslederen ved Cicero Senter for klimaforskning har sammen med en kollega forsøkt å spå utfallet av FNs klimatoppmøte i Paris fra 30. november til 11. desember. Der er målet å vedta en ny, internasjonal klimaavtale. Forhandlerne sitter allerede i møter for å bli enige om forslag som de skal legge fram.

Men det kan bli vanskelig å bli enige om de store endringene, skal vi tro forskernes beregninger. For svarene på spørreundersøkelsen er ikke særlig optimistiske.

De spurte klimaforhandlere, forskere og andre eksperter om hvordan de tror det kommer til å gå i Paris. Undersøkelsen er ikke representativ. Blant de 39 som svarte er både forhandlingsledere og andre sentrale aktører, men det er en overvekt av personer fra Europa og USA. Også folk fra de nordiske landene er med.

– I mange av spørsmålene spår vi de absolutt minst ambisiøse utfallene blant alternativene, sier Kalbekken.

Det kommer ikke til å monne nok dersom vi skal følge opp dagens mål om at temperaturen på jorda ikke skal stige mer enn to grader, mener han.

Ingen straff for brudd

Undersøkelsen viser blant annet at ekspertene har liten tro på en juridisk bindende avtale om hvor mye klimagasser landene kan slippe ut.

– De fleste har nok innsett at USA ikke vil forplikte seg til et konkret utslippsmål, sier Kalbekken.

Ettersom USA har mye makt, blir en juridisk bindende avtale ansett som en tapt kamp. Også klima- og miljøminister Tine Sundtoft sa tidligere i høst at Norge har gitt opp å satse på det.

Det har riktignok vist seg vanskelig å straffe landene for brudd på bindende avtaler om utslippsmål, slik som Kyoto-avtalen fra 1997 satte. Canada trakk seg for eksempel fra avtalen da det ble klart at landet ikke klarte å nå målet.

Ekspertene i spørreundersøkelsen har større tro på at det blir en bindende avtale om at landene skal fastsette utslippskutt og rapportere om hvordan de ligger an, men at de altså ikke blir straffet dersom de ikke når målet. To av tre mener dette er realistisk.

Tror ikke på langsiktig mål

Steffen Kalbekken forsøker å spå om framtida. Han har spurt eksperter om hva de tror blir resultatet av klimatoppmøtet i Paris. (Foto: Cicero)
Steffen Kalbekken forsøker å spå om framtida. Han har spurt eksperter om hva de tror blir resultatet av klimatoppmøtet i Paris. (Foto: Cicero)

Det blir neppe noen milepæler når det gjelder langsiktige mål heller, ifølge spørreundersøkelsen. Svarene spriker i alle retninger.

Om vi skal nå målet om at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader, må vi halvere de globale utslippene av CO2 innen 2050 og gå nesten i null i år 2100, ifølge FNs klimapanel.

Når ekspertene i spørreundersøkelsen skal vurdere framtida, mener 37 prosent at det ikke blir noe mål i det hele tatt om at verden skal ha redusert utslippene innen år 2100. 24 prosent tror at det vil komme en oppfordring om å redusere utslipp, uten at det blir tallfestet. 32 prosent tror at det blir en konkret avtale om at vi fanger opp og lagrer minst like mye CO2 som vi slipper ut. Målene for 2050 er enda mindre tydelige, her tror 24 prosent at det blir en avtale om å tallfeste utslippskuttene.

– Det er lite ambisiøst, og kanskje et signal om at det er mye usikkerhet i forhandlingene, sier Kalbekken.

Maskin mer optimistisk enn mennesker

Framtida ser lysere ut om vi lytter til maskiner heller enn mennesker. Kalbekken samarbeider med forskere i USA, Tyskland, Skottland og Nederland. De har forsøkt å beregne utfallet av møtet ved hjelp av spillteoretiske modeller. Slike modeller tar utgangspunkt i at mennesker handler etter fornuften og klare interesser.

En av to beregninger er klare. Og denne modellen forutsier en mer ambisiøs avtale enn det forhandlerne gjør i spørreundersøkelsen til Kalbekken og kollega Håkon Sælen.

For eksempel spår den at landene kommer til å forplikte seg til å redusere utslippene med 70 prosent innen år 2050, sett i forhold til 2010, og at vi fanger opp og lagrer minst like mye CO2 som vi slipper ut i 2100.

– Det var overraskende, for folk er ofte overoptimistiske og tror at det de selv gjør vil fungere godt. Men her er tvert imot ekspertene mer pessimistiske enn modellen, sier Steffen Kalbekken.

Politikere kaster om på forslag

Han tror det skyldes flere faktorer. For det første har spørreundersøkelsen en bredere sammensatt gruppe enn modellen, som tar utgangspunkt i hvordan 15 aktører trolig vil oppføre seg. I modellen har forskerne plottet inn blant annet hvor mye makt de enkelte landene har. Men i realiteten kan selv et lite land velte enigheten ettersom forhandlerne er opptatt av konsensus.

Dessuten har ekspertene vært med før, og de kjenner kulturen i forhandlingene. Magefølelsen deres tilsier at det kommer til å bli kompromisser og plutselige ombestemmelser.

Seinest denne uka ble utkastet til ny klimaavtale endret i forhandlingene i Bonn, Tyskland.

– Forhandlingene er nok mindre rasjonelle enn modellene forutsier, sier Kalbekken.

Stikker hodet fram

Mye uforutsett kan skje i innspurten. For eksempel kom statsledere inn på klimatoppmøtet i København i 2009 og kastet om på forslagene fra byråkratene.

– Ingen kunne forutsett det – vi ville bommet helt om vi hadde prøvd, sier Kalbekken.

Kollegene han har samarbeidet med gjorde beregninger også før møtet i København. Men de var langt mer generelle, så ingen kunne i ettertid si at de spådde feil. Denne gangen har forskerne gått mer spesifikt til verks.

– Nå stikker vi hodet fram, og så blir det spennende å se hvor godt spådommene stemmer når møtet er over i desember, sier Kalbekken.

Referanser:

Steffen Kallbekken og Håkon Sælen: Predicting Paris. Forecasting key outcomes from COP 21 using an expert survey. Research note 2015, CICERO Center for International Climate and Environmental Research – Oslo.

Frans N. Stokman og Robert Thomson: Forecasting the Paris 2015 UNFCCC Negotiations. The Exchange Model’s Analysis of Developments and Potential. University of Groningen/University of Strathclyde, 16. oktober 2015.