– Dette er et ambisiøst og godt budsjett for forskning. Forskningsrådet får rundt ti prosent mer for å dele ut til forskningsprogrammene. Det er en bra økning, sier Tore Furevik til forskning.no.

Furevik er direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. Han er også fornøyd med at støtten til fri grunnforskning økes gjennom forskningsrådets FRIPRO-prosjekt.

Slik forskning har ikke kortsiktig vinning som mål. Den skal være en langsiktig investering i kunnskap.

Forskning for næring og arbeidsplasser

Likevel er det et tydelig trekk ved årets statsbudsjett at folk skal settes raskt i arbeid og penger hentes inn til statskassa og næringslivet. Det gjelder også forskningen.

Det er nemlig ikke bare Kunnskapsdepartementet som fordeler forskningsmidler. Mye kommer også rundt de enda mer matnyttige departementene, som for eksempel Olje- og energidepartementet.

Her pløyes det 100 millioner ekstra inn i forsknings- og utviklingsprogrammet DEMO 2000, også i regi av Forskningsrådet.

Dette programmet skal gjøre oljeindustrien sterkere og grønnere. Miljøteknologifondet får også en stor påplussing.

Noen av disse pengene går til forskning på karbonfangst, blant annet Norsk Hydros pilotanlegg på Karmøy.

Lite til grønn omstilling

Desto svakere er økningen som departementet gir til det som i framtida kan bli Norges nye vekstnæring når oljen tar slutt – ny grønn energiteknologi.

Forskningssentrene for miljøvennlig energi avspises nemlig med en økning på bare 40 millioner kroner.

Disse forskningssentrene er opprettet for langsiktig satsing på blant annet miljøvennlig energiteknologi.  De støttes av forskningsrådet, og er sammensatt av både forskningsinstitusjoner og teknologibedrifter.

– Denne økningen er langt under det som vi og andre sentral aktører har foreslått som en satsing for å møte utfordringene innen energi og klima og verdiskapingspotensialet som ligger i lavkarbonteknologier, kommenterer Nils Anders Røkke til forskning.no.

Røkke er direktør for klimateknologi i SINTEF. Han kommenterer også at det er positivt av forskningen rundt karbonfangst styrkes.  

Samtidig etterlyser han konkrete grep for å styrke planene om realisering av karbonfangst innen 2020, spesielt innenfor lagring av karbondioksid.

Håp om klimaforskning

– Det er vanskelig å se det grønne skiftet i dette budsjettet, sier Furevik fra Bjerknessenteret.

– Norge har skrevet under på avtalen om maksimalt to graders global oppvarming. Vi nærmer oss klimaforhandlingene i Paris i desember. Med reduksjon i jernbanesektoren og økning på vei er det vanskelig å se hvordan vi skal få begrenset utslippene, fortsetter han.

– Det er verdt å merke seg at Olje- og energidepartementet vil øke bevilgningen til Forskningsrådet med 20 prosent, samtidig som Klima- og Miljødepartementet reduserer sine tilskudd, sier Furevik.

Likevel tror han at de økte bevilgningene til Forskningsrådet vil gi mer til klimaforskning og forskning for klimaomstilling.

Havblått budsjett

Den største begeistringen for budsjettet finner forskning.no hos de som er like blå som de er grønne – ikke i politisk betydning, men sett ut fra fargen på havet.

De som forsker på hav og sjømat – havets levende gull – går nemlig gylnere tider i møte. Marin forskning får 70 millioner friske kroner.

– Vi er veldig godt fornøyd, kommenterer Kari Østervold Toft, kommunikasjonsdirektør i Havforskningsinstituttet i Bergen.

Sjømatnæringen er Norges nest største næring. Den eksporterte for 70 milliarder kroner i fjor.

Forskningsskipene skal overhales

Den delvis aldrende flåten av forskningsskip får dessuten hardt tiltrengte 100 millioner ekstra til vedlikehold.

– Havet vil alltid være en ressurs. Det er veldig viktig å skaffe sikrere kunnskap om hva vi kan høste av havet, fortsetter hun.

Langsiktig havforskning

– Dette er et godt budsjett, bekrefter også administrerende direktør for NOFIMA, Øyvind Fylling-Jensen. Matforskningsinstituttet Nofima driver forskning på oppdrag fra blant annet på fiskeri- og havbruksnæringene.

– Vi noterer med glede at noen av midlene skal brukes mot langsiktig kompetanse og utvikling, sier Fylling-Jensen til forskning.no.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker bekrefter dette inntrykket.

– De to viktigste siktemålene er å få en bedre forskning på fiskebestanden og bedre kunnskapsgrunnlaget og ferdigutvikle forvaltningssystemet for havbruksnæringa, sier hun til forskning.no.