År for år er det blitt vanskeligere for ikke-fagfolk å begripe hva som står i rapportene fra FNs klimapanel (IPCC), konkluderer en studie publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.

Ikke bare folk flest, men også journalister sliter med å forstå hva IPCC egentlig konkluderer med. Det gjør at feil og misforståelser om klimaendringene og virkningene av dem spres gjennom mediene.

• Les også: Klimarapportene har hatt liten politisk innflytelse

Et eksempel: IPCC skrev i sin siste hovedrapport at klimaendringene kan få en negativ virkning på verdens matproduksjon. Det innebærer at en antatt økning i verdens kornproduksjon kan bli noe redusert, fra kanskje 10 prosent økning per tiår framover til ni prosent eller åtte prosent.

Dette ble i norske medier som NRK, Dagsavisen og Aftenposten – og deretter av flere norske politikere – formidlet som at verdens matproduksjon vil gå ned med to prosent som følge av klimaendringene. Altså en annen og langt mer dramatisk framstilling enn IPCC selv kom med. Bare avisa Klassekampen klarte å gjengi IPCC-rapporten riktig, skriver Jan Arild Snoen på Minerva.no.

Mer pessimistisk i media

Forskergruppen fra Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Italia har analysert både IPCC sine rapporter – og artikler om klima i flere aviser og tidsskrifter.

De konkluderer med at tonen i mediene generelt er mer pessimistisk enn i FNs egne klimarapporter.

Forskerne har sett på hvilke ord som brukes oftest i dekningen av klimanyheter i britiske tabloidaviser som Daily Mail, The Mirror og The Sun, og i kvalitetsaviser som New York Times, Washington Post, The Independent og The Times. Forskerne gransket også lederartikler og nyhetsartikler om klima hos forskningstidsskriftene Nature og Science.

Mens IPCC-rapportene svært ofte bruker ord som «risiko» og «sårbarhet», så  bruker tabloidavisene svært ofte ord som «flom», «fattigdom», «verre» og «skyld» i sin dekning av klimaspørsmål.

• Les også: 12 000 forskningsartikler om klimakonsekvenser

Aviser lever av å selge nyheter. Tabloidavisene vil gjerne ha de mest dramatiske nyhetene. Dermed er det ikke så overraskende at det er tabloidene som  framstiller klimautviklingen mest negativt. Det gjør de blant annet ved å bruke et språk som appellerer til følelser, finner forskerne.

FNs klimapanel IPCC uttrykker seg minst pessimistisk om klimautviklingen, mens tabloidavisene uttrykker seg mest pessimistisk. Kvalitetsavisene og forskningstidsskriftene ligger mellom dem.

Kommer hvert femte år

Hvert femte år siden 1990 har IPCC kommet med sine hovedrapporter om klimaet. Den siste ble lagt fram i 2014.

Sammendraget som står først, Summary for policymakers, er den viktigste delen av klimapanelets rapporter. Her oppsummeres hovedpunktene og det er denne delen klart flest forsøker å lese.

Det er også dette sammendraget forskerne har gransket. Og det blir altså stadig vanskeligere å lese for hver gang det kommer.

Redusert lesbarhet

Ved hjelp av språkverktøy har forskergruppen også målt lesbarheten i IPCC-hovedrapportene, altså hvor lett det er å forstå hva som står i dem. Forskerne har også målt lesbarheten i artikler om klimaet i The Sun, Washington Post, Science og de andre avisene og tidsskriftene som var med i undersøkelsen.

Studien viste at IPCC sine hovedrapporter er blitt stadig vanskeligere å lese.

• Les også: En strengere klimarapport

Lesbarheten i Klimapanelets viktigste publikasjon har falt jevnt og trutt, helt siden den første rapporten kom i 1990.

I kontrast til dette, fant forskerne at artikler om klima i media er blitt stadig lettere å lese. Det gjelder enten de står på trykk i tabloidaviser, kvalitetsaviser eller forskningstidsskrifter.

Et alvorlig problem for IPCC

Forskerne bak denne studien mener det er et alvorlig problem at IPCC er så dårlig på forskningskommunikasjon.

IPCC må finne nye måter å kommunisere på som gjør budskapene de kommer med mer begripelige, oppfordrer forskergruppen. De oppfordrer IPCC til å trene bidragsyterne sine i forskningskommunikasjon.

Uten en slik endring, vil budskapene fra IPCC kunne bli både fordreid og misforstått.

Ikke overrasket

– Resultatene i denne studien overrasker meg – dessverre – overhodet ikke.

Det sier seniorforsker Bjørn Samset ved Cicero Senter for klimaforskning.

Samset forteller at de aktuelle rapportene fra IPCC er noe av det tyngste stoffet han selv vet om. Cicero-forskeren peker på at rapportene er satt sammen av flere tusen andre forskningsartikler. Utfordringen blir dermed å sette dette sammen til noen få hovedpunkter på noen få sider, slik at det faglige innholdet bevares og teksten blir akseptabel for alle deltagerne.

– Det krever enorm språklig presisjon. Det går også på bekostning av lesbarhet, siden nesten hvert eneste ord må være superladet med betydning.

Stadig mer komplekst

– At lesbarheten blir dårligere med tiden overrasker meg heller ikke, sier Samset.

– Klimaforskningen blir stadig mer kompleks, etter som den takler flere og flere fenomener og forsøker å gi forutsigelser i større og større detalj. Alt dette skal oppsummeres i disse rapportene.

– I tillegg er det politiske landskapet blitt mer og mer betent, noe IPCC så klart er veldig klar over. Dermed må ordene veies enda nøyere, for at de ikke skal bli misforstått. Noe de dessverre likevel blir. Et godt eksempel er den ferske debatten i Aftenposten om det statiske språket IPCC bruker.

Bjørn Samset peker samtidig på som veldig positivt at lesbarheten til populærartikler i nyhetsmediene blir bedre.

– Igjen er jeg ikke så overrasket, siden det har vokst frem grupper med både dyktige klimajournalister og dyktige klimaformidlere i de fleste land.

Kilde:

Ralf Barkemeyer m.fl.: «Linguistic analysis of IPCC summaries for policymakers and associated coverage», Nature Climate Change, 10. september 2015. Sammendrag.