Ny forskning avslører at man ved å fokusere på avledede effekter ved å takle klimaendringene – som for eksempel ved å skape nye arbeidsplasser i grønne industrier – kan motivere folk til å gå til handling. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Psykologenes tips for å få folk til å bry seg om klimaet

Nesten alle kan bli motivert til å ta klimaendringene på alvor, ifølge ny studie.

Hva er «avledede effekter»?

Avledede effekter har til hensikt å overkomme de hindrene som oppstår når folk diskuterer miljø. De fremhever fordelene for lokalsamfunnet ved visse tiltak.

De oppmuntrer snarere folk til å arbeide mot et felles mål, hvor klimadebatten er en sidegevinst.

De avledede effektene kan være investering i grønne industrier eller en sunnere livsstil ved å gå eller sykle. Det kan faktisk være selve ideen om å skape et mer omsorgsfullt lokalsamfunn.

Ifølge undersøkelsen var utvikling (vitenskapelig og økonomisk) og et mer omsorgsfullt og moralsk samfunn svært motiverende. Å skjære ned på forurensningen var det minst effektive.

En diskusjon om klimaendringene kan raskt bli opphetet – særlig hvis den utfordrer vår dypeste politiske overbevisning.

Nå har en gruppe psykologer funnet ut at nesten alle kan bli motivert til å gjøre noe med klimaendringene, hvis man appellerer til det forskerne kaller de avledede effektene.

det betyr at man knytter klimaendringene til ting folk allerede er bekymret for, som økt innvandring eller økonomisk usikkerhet.

– Det har ikke fungert godt nok å si at vi bør takle et miljøproblem fordi det er viktig. Det er fordi det er så tett forbundet med den enkeltes politiske overbevisninger, forteller Lars-Olof Johansson, som er professor ved Göteborgs Universitet og medforfatter for studien.

– Men vi kan påvirke folks motiver hvis vi snakker om de såkalte avledede effektene i stedet for å fokusere på vitenskapen.

Studien er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change.

Det folk allerede tror på

Gró Einarsdóttir, doktorgradsstudent ved Göteborgs Universitet, forklarer tilnærmingen:

– De avledede effektene betyr at man tar utgangspunkt i ting folk allerede bekymrer seg for og kobler det til klima eller andre miljøproblemer. Det kan for eksempel være den økonomiske eller vitenskapelige utviklingen eller rett og slett å leve i et mer omsorgsfullt samfunn, sier Einarsdóttir, som er en av forskerne bak den nye studien.

Forskerne mener politikere og formidlere bør slutte å prøve å endre folks verdensbilde – det er sjelden mulig – når man prøver å motivere dem til miljøvennlige tiltak.

Lars-Olof Johansson forklarer:

– Det har ingen effekt å si til en person: «Du må forandre deg». Men det skaper en vinn-vinn-situasjon å si: «Selv om du ikke tror på klimaendringene, kan disse tiltakene forbedre samfunnet».

Globale undersøkelser

Lars-Olof Johansson og Gró Einarsdóttir var en del av en internasjonal forskergruppe under ledelse av Queensland University of Technology i Australia.

De avledede effektene assosiert med en reduksjon av forurensning var blant de minst motiverende tiltakene. Et mer omsorgsfullt samfunn var høyt på dagsordenen. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

De sendte et spørreskjema til over 6000 studenter i 24 land.

En mindre gruppe fra ti av landene deltok også i undersøkelsen. Denne gruppen representerte folk fra alle samfunnslag, med ulik alder og ulikt yrke. Det gjorde at forskerne kunne sjekke at funnene ikke bare gjaldt for studenter.

Alle deltakerne ble spurt om de mente det var viktig å takle klimaendringene, og om hva de mente om en rekke avledede effekter.

Det viste seg at de avledede effektene motiverte folk i alle land – uansett om de «trodde på» menneskeskapte klimaendringer eller ikke.

Viktig at folk aksepterer tiltak

Ifølge Lars-Olof Johansson kan resultatene brukes til å bidra til at folk godtar klimatiltakene.

– For en politiker er det viktig at folk aksepterer miljømålene. De felles avledede effektene er en måte å oppnå større aksept, forklarer han.

– Det kan vise seg å være spesielt effektivt i land hvor det ikke er så mange som stoler på vitenskapen, eller i utviklingsland, hvor de økonomiske kostnadene er viktige, forteller Johansson.

Ikke alltid mulig

Steffen Kallbekken er forskningsleder ved det norske forskningssenteret CICERO (Center for International Climate and Environmental Research). Han mener at formidlingen av de avledede effektene er en fornuftig strategi.

– Hvis nedskjæringer i utslippene tar med fordeler som renere luft eller nye arbeidsplasser ved den lokale vindmølleparken, er det mer sannsynlig at folk vil støtte dem. Problemet er at ikke alle klimatiltak har en avledet effekt, forklarer Kallbekken.

Han påpeker at visse bedrifter vil rammes og at noen arbeidsplasser vil forsvinne, uten at lokalsamfunnet nødvendigvis blir kompensert.

– Man kan selvfølgelig velge de klimatiltakene som leverer flest avledede effekter, men vi trenger fortsatt strategier i de andre tilfellene, sier Kallbekken.

– Én strategi kunne for eksempel være å hjelpe folk over i nye jobber gjennom jobbtrening, eller at regjeringen yter insentiver til å skape jobber i de berørte områdene.

Referanse:

Paul G. Bain og Taciano L. Milfont m.fl: Co-benefits of addressing climate change can motivate action around the world. Nature Climate Change, september 2015. DOI: 10.1038/nclimate2814. Sammendrag.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos ScienceNordic.

Oversatt av Stephanie Lammers-Clark og Lars Nygaard

Powered by Labrador CMS